Det Norske Akademis Ordbok

"uttrykke seg"

67 treff

  • paradoksjakt

    substantiv det å stadig uttrykke seg i paradokser jf. jakt ...
  • brakylogi

    substantiv (kunsten) å uttrykke seg kort og konsist ...
  • kjeftlag

    substantiv evne til å uttrykke seg ...
  • universitetsgrad

    substantiv grad ved universitet jf. akademisk grad ...
  • skriveråd

    substantiv råd for å skrive godt, uttrykke seg best mulig skriftlig ...
  • lemse

    substantiv lefse ...
  • brakylogisk

    adjektiv som gjelder eller er typisk for brakylogi, kunsten å uttrykke seg kort og konsist ...
  • tørrvittig

    adjektiv vittig på en tørr, kjølig, uforstyrrelig og likeglad måte jf. småvittig, tørrkomisk ...
  • verbalisere

    verb uttrykke, forme i ord, uttrykke seg i en verbal stil ...
  • melodisere

    verb uttrykke (seg) gjennom melodi ...
  • meddelelsesevne

    substantiv evne til å meddele seg, uttrykke seg (godt) jf. meddelelse ...
  • uttrykksevne

    substantiv evne til å uttrykke seg (muntlig eller skriftlig) ...
  • uttrykke

    verb trykke ut, meddele, formidle, gjøre kjent (ved tegn, symbol eller fakter)meddele, gjøre forståelig (ved språklige midler), representere ved hjelp av tall, s...
  • fatisk

    adjektiv som brukes for å opprette og opprettholde kommunikasjon uten å formidle informasjon ...
  • skrivefør

    adjektiv som kan skrive, har lært skrivekunsten, som har evne til å uttrykke seg skriftlig, særlig i litterær form ...
  • skriving

    substantiv det å sette sammen skrifttegn til ord og tekst ...
  • lidenskapelighet

    substantiv det å være lidenskapelig ...
  • menneskehjerne

    substantiv menneske(r)s hjerne ...
  • språkføring

    substantiv måte å bruke språket, uttrykke seg på ...
  • bramfrihet

    substantiv det å være beskjeden, liketil og fri for skryt, det å uttrykke seg rett frem, uten omsvøp ...
  • ordlegge

    verb uttrykke, formulere i ord, formulere i ord det innholdet, budskapet man ønsker å formidle ...
  • pantomime

    substantiv skuespill hvor personene bare uttrykker seg gjennom mimikk og kroppsspråk, det å uttrykke seg med mimikk og kroppsspråk ...
  • talebruk

    substantiv bruk av (muntlig) språk, det å bruke (mobiltelefon) til snakking ...
  • dydsposere

    verb uttrykke seg eller opptre på en måte (i politiske spørsmål, samfunnsdebatter o.l.) som først og fremst har til hensikt å vise frem egen (på...
  • konsis

    adjektiv kortfattet ...
  • målføre

    substantiv norsk (bygde)dialekt, målform ...
  • mime

    verb uttrykke seg ved minespill, uttrykke seg utelukkende ved hjelp av kroppsspråk forme munnen som om man snakker, synger e.l. uten å bruke stemmen, etterligne ved hjelp av k...
  • menneskeslekt

    substantiv menneskehet, slekt i menneskefamilien av primater med én nålevende art vitenskapelig navn Homo ...
  • tapning

    substantiv det å tappe(s), noe (væske, særlig øl, vin) som er tappet, malm som er tappet, skal tappes, utgave, variant av produkt e.l. det å tappe(s), jf. myrtapn...
  • reminisens

    substantiv (svakt, utydelig) minne ...
  • adekvat

    adjektiv dekkende, passende, sannsynlig ...
  • koturne

    substantiv snørestøvel av lær med svært tykk korksåle, brukt av tragedieskuespillere i oldtiden ...
  • sordin

    substantiv innretning som settes på et strykeinstruments stol for å dempe klangenkjegle- eller pæreformet tre- eller metallstykke som innføres i sjallstykket, liten kam ...
  • tungebånd

    substantiv slimhinnekledd bindevevsstreng under tungens midtlinje, snor mellom tunge og landkagge på kilenot ...
  • fascistisk

    adjektiv som gjelder, hører til, har grunnlag i fascismen eller er preget av lignende (høyreekstreme, nasjonalistiske eller antidemokratiske) holdninger og ideer ...
  • ordelag

    substantiv måte å uttrykke seg på, bemerkning, betegnelse ...
  • overvelde

    verb vinne over, gjøre målløs overøse (med uttrykk for vennlighet, kjærlighet eller uvennlighet, vrede e.l.)tynge ned, overlesse (med arbeid e.l. som det e...
  • proper

    adjektiv som er utført nøyaktig og grundig, ordentlig til forskjell fra malproper ...
  • kommunisere

    verb meddele, bringe informasjon (til en mottager), (ut)veksle meddelelser (med) (så vel skriftlig som muntlig), meddele seg jf. underkommunisere, stå i forbindelse, gå...
  • skriftlig

    adjektiv som foreligger, er uttrykt i skrift, som besvares i skrift, ved skriving, skriftlig eksamen til forskjell fra muntlig, som dreier seg om skriving, skriveferdigheter ...
  • skråle

    verb snakke, rope høyt og skingrende, jf. skravle, uttrykke seg på en høyrøstet, bråkete, voldsom måte (i tale eller skrift) ...
  • utgyte

    verb helle, gyte ut, tømme seg la strømme (utover), la følelse, tale e.l. få fritt utløp uttrykke seg i en strøm av ord, som har gytt ferdig ...
  • penn

    substantiv skriveredskap som virker med blekk, penn med tanke på dens bruk ved skriftlig fremstilling, kunsten eller teknikken å tegne med penn jf. pennesplitt, stålpenn, kulep...
  • formulere

    verb gi (noe) en viss språklig form (avpasset etter reglement, sedvane, vedtekt e.l.), ordlegge seg sette sammen (kjemisk forbindelse), eller blande (molekyler) til slik forbindelse ...
  • klisse

    verb klebe, henge fast, klebe seg, kline seg (fast til, inn til, sammen med noe) kline, søle (med noe bløtt, vått eller seigt), gi en smellende, smekkende lyd (ved sla...
  • fatte

    verb gripe og holde fast, ta fyr, finne næring omslutte, særlig i sammensetninger, jf. innfatte, omfatte, forstå (den egentlige betydning av), ta, (igjen) bli herre ov...
  • ekspedere

    verb utføre, besørge, få fra hånden (noe man har ansvar for), betjene (kunder) i en forretning, ved en skranke sende over i det hinsidige, klare seg ...
  • tydelig

    adjektiv som er lett å oppfatte, forstå, som man fullt ut forstår, har full oversikt over, som ikke kan skjules, som gir sin mening klart til kjenne som gir et skarpt sansein...
  • meddele

    verb utstede og opplyse om offisielt vedtak (om tillatelse, avslag e.l.), gi sakramentet overføre (noe) til (noen), overføres gi (muntlig eller skriftlig) opplysning om, dele...
  • likefrem

    adjektiv umiddelbar, simpelthen enkel ...
  • uklar

    adjektiv som ikke kan sees tydelig, ikke har tydelige konturer, som man ikke kan se tydelig igjennom, som ikke kan høres tydelig vag, svermerisk, (mer eller mindre) uforståelig, s...
  • skrue

    substantiv konisk, sylindrisk bolt, stift med hode og gjenger (slik at den ved omdreining kan tvinges inn i mykere materiale eller i et gjenget hull og brukes til å forbinde to eller flere...
  • snakke

    verb samtale, være bestemmende for det noen sier jf. småsnakke, konferere (med), sladre, jf. baksnakke, baktale, skravle, komme med tankeløse, lettvinte forslag, p&ari...
  • reflektere

    verb kaste, sende (lys, stråling, bølger) tilbake, kastes tilbake etter å ha truffet en overflate, gi, danne et speilbilde av (noe), være uttrykk for eller gi in...
  • svulme

    verb tilta i omfang, bli tykk(ere), fyldig(ere) ved utvidelse innenfra, særlig ved (øket) tilstrømning eller oppsugning av væske eller ved vekst, stige, mektig b...
  • tone

    substantiv lyd av en bestemt høyde, styrke og kvalitet fra et legeme i regelmessige svingninger, lyd fremkommet ved enkle svingninger uten oversvingninger og støy, klang, (mer ell...
  • tale

    verb fremføre ord og setninger ved hjelp av stemmen, ytre, si (klart, tydelig) hva man mener eller ønsker, samtale, konferere (med), drøfte, (kunne) bruke sin ta...
  • språk

    substantiv system av konvensjonelle tegn og symboler som mennesker bruker for å uttrykke seg og for å kommunisere med hverandre, jf. talespråk, tegnspråk, skriftspr&arin...
  • tale

    substantiv det å tale, evne til å tale, til å bruke språk noe som man sier, måte å tale, uttrykke seg på måte å preke, forkynne på, (t...
  • vending

    substantiv det å vende(s), velte(s) over på en annen side, endring av fosterets stilling i livmoren før eller under en fødsel, især foretatt ved sete- eller tverr...
  • le

    verb (spontant) uttrykke glede, munterhet (eller eventuelt forlegenhet, hån e.l.) ved å frembringe en rekke ensartede, hurtige (klukkende) lyder (og med lignende ansiktsuttrykk...
  • form

    substantiv en tings ytre rombegrensning, en menneskekropps (særlig kvinnekropps) ytre linjer, måte som enkeltheter, særlig ytre linjer, er utarbeidet, ordnet, sammenstilt til e...
  • kort

    adjektiv som er av liten utstrekning, som ikke lar seg trekke ut jf. stutt, som ikke er (eller ikke føles å være) av lang varighet, en liten stund, som ikke varer lenge, ikk...
  • skarp

    adjektiv som skjærer godt, er velslipt, som kan bores, hugges, stikkes inn, som har en sterkt fremspringende kant, rivende til forskjell fra sløv, stump, sandete og steinete, som...
  • si

    verb ytre, uttale (ord, setning), uttale (et ord med en bestemt lydlig eller grammatisk form), bruke (et bestemt ord eller uttrykk), uttrykke, deklamere, lyde, utstøte lyder som er ...
  • skrive

    verb (med et redskap) risse, tegne, male eller på annen måte fremstille (tegn, symbol, figur), frembringe bokstaver eller andre tegn jf. innskrive, beskrive, sette sammen skrif...
  • ord

    substantiv betydningsbærende, språklig enhet av lyder eller bokstaver, som i tekst er avgrenset av mellomrom, abstrakt enhet som utgjøres av en gruppe av ord med ulik, men bes...

Viser treff 1 til 67 av 67 totalt