Det Norske Akademis Ordbok

meddele

meddele 
verb
BØYNINGmeddelelse
UTTALE[me:´delə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk mitteilen, grunnbetydning 'dele noe med noen'; jf. med-; jf. også meddelelse
BETYDNING OG BRUK
1 
især administrasjon eller kirkevesen
 utstede og opplyse om offisielt vedtak (om tillatelse, avslag e.l.)
; tildele
; gi
EKSEMPLER
  • bli meddelt avskjed i nåde
  • meddele bevilling
  • meddele tillatelse til noe
  • meddele decharge
  • meddele absolusjon
  • meddele noen alterets sakramente
SITATER
  • [NN] er på ansøkning meddelt avskjed fra tollvesenets tjeneste
     (Aftenposten 1931/211/8/6)
  • en lærer som var sykmeldt blev meddelt permisjon
     (Dagsposten 1938/66/10/2)
1.1 
brukt absolutt
 gi sakramentet
; berette
EKSEMPLER
  • meddele noen
  • bli meddelt
2 
foreldet
 overføre (noe) til (noen)
; gi
; bibringe
SITATER
  • af dit kjærlige, faderlige sind veed jeg … vist, tilgivelsen er mig meddeelt, endnu før jeg beder derom
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 249 (1843) Jørgen Moe)
  • [gildet] blev den baggrund, imod hvilken handlingen hævede sig frem og meddelte det samlede billede den grundstemning, jeg havde tilsigtet
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug XIV 1883)
     | fra forfatters fortale
  • [hun hadde] meddelt ham en virkelyst, han maatte faa udfolde
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 167)
2.1 
refleksivt
 
meddele seg
 foreldet
 overføres
; bre seg
; forplante seg
EKSEMPEL
  • offiserens uro og tvil meddelte seg til soldatene
3 
gi (muntlig eller skriftlig) opplysning om
; underrette om
; fortelle
SITATER
  • den begivenhed har De før meddelt mig
     (Henrik Ibsen Gengangere 93 1881)
  • jeg vil meddele eder en opdagelse
     (Henrik Ibsen En folkefiende 149 1882)
  • i substantivisk perfektum partisipp
     
    det meddeelte maa vække ønske om at faa flere blade af hans «Dagbog» i trykken
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 281)
  • det hun har å meddele, stiller deg i et særdeles dårlig lys
     (Pål Gerhard Olsen Tusenårsriket 28 2002)
3.1 
refleksivt
 
meddele seg
 dele, gi informasjon
; formidle tanker, ideer, kunnskap
SITATER
  • er det da ikke en statsborgers pligt at meddele sig til almenheden, når han har fanget en ny tanke
     (Henrik Ibsen En folkefiende 73 1882)
  • den som gir seg av med å spionere, spiller et dobbelt spill og meddeler seg like gjerne til den ene kanten som til den andre
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
4 
gi uttrykk for (tanker, følelser, behov)
; uttrykke
SITAT
  • et av dikterens evige dilemmaer er altså at språket oppleves som utilstrekkelig for det han vil meddele
     (Jorunn Hareide Diktning som skjebne 147 1999)
4.1 
refleksivt
 
meddele seg
 uttrykke seg (også på andre måter enn gjennom språket)
EKSEMPEL
  • være ute av stand til å meddele seg
SITAT