MODERAT BOKMÅLformulerte, formulert, formulering
preteritum
formulerte
perfektum partisipp
formulert
verbalsubstantiv
formulering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra latin formulare, avledet av formula 'formel'; se formel; jf. tysk formulieren, fransk formuler; se også formulering
BETYDNING OG BRUK
1
gi (noe) en viss språklig form (avpasset etter reglement,
sedvane, vedtekt e.l.)
; gi språklig form til
EKSEMPLER
-
formulere en kontrakt, et forslag
-
formulere et problem, et prinsipp
SITATER
-
deres meninger var for lang tid siden formuleret andetsteds| fra forfatters fortale
-
alt, hvad han sagde, var formuleret i lighed med en bordtale
-
Freud har formulert det slik: …
-
spørsmålet er i seg selv ufruktbart formulert
-
den positive rett, dvs. de formulerte lov- og moralregler
-
kravet ble formulert av tyskerne i Norge allerede 29. juni
-
hans evne til å formulere tankene sine skriftlig var elendig
-
Pippi Langstrømpe formulerte det moralske prinsippet om at den som er veldig sterk, også må være veldig snill(Marius Timmann Mjaaland et al. (red.) Antropocen 23–24 2024)
1.1
refleksivt
formulere seg
ordlegge seg
; uttrykke seg
EKSEMPEL
-
være flink til å formulere seg
SITATER
-
Jesus hadde nok en grunn til å formulere seg sjokkerende(Kirke og Kultur 1955/604 Finn Jor)
-
en eller annen skavank som hindrer henne i å formulere seg verbalt
-
far formulerer seg langsomt og tydelig(Bjørn Westlie Fars krig (2009) 197)
-
hun formulerer seg som om både besøket og innbydelsen kom uventet(Anka Ryall Polare kvinner 163 2022)
2
kjemi, farmakologi
sette sammen (kjemisk forbindelse), eller blande (molekyler)
til slik forbindelse
EKSEMPEL
-
formulere et legemiddel slik at det får de ønskede egenskapene
SITAT
-
desto større molekylene er, desto vanskeligere er de å formulere(farmatid.no (Norsk Farmaceutisk Tidsskrift) 21.01.2008)