Det Norske Akademis Ordbok

reminisens

reminisens 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; reminisensen, reminisenser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reminisensen
ubestemt form flertall
reminisenser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reminise´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Reminiszenz, fra senlatin reminiscentia, til latin reminisci 'huske'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 (svakt, utydelig) minne
; gjenklang
; levning
EKSEMPEL
  • reminisenser fra tidligere tider
SITATER
  • reminisensene [er], rimelig nok, delvis forflyktiget
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 219 1949)
  • skriften var en blanding av reminiscenser av mange stilarter
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 173 1942)
     | ubevisste lån
  • en reminisens av de gamle byforordninger
     (Dagbladet 1931/156/3/2)
  • stammefrender som får de siste reminisenser av mitt blå blod til å stivne i mine årer
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 36 1954)
  • Debussy kunne uttrykke seg skarpt om Massenet i sine privatbrev, men det fins reminisenser av Massenet i Debussys tidlige verk
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 95 1999)
  • reminisenser av tyrkerbeleiringen finner man med letthet igjen den dag idag på vandringer i Wien
     (Elsbeth Wessel Wien 124 1999)
  • en sydfransk plomme … med en reminisens av søtsmak bare hvis man kjenner efter
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 56 1991)
  • [campinglivet] har i seg en reminisens av vandrerens frihet
     (Karl Ove Knausgård Om sommeren 28 2016)