Det Norske Akademis Ordbok

konsis

konsis 
adjektiv
BØYNINGkonsist
UTTALE[kånsi:´s], [konsi:´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin concisus, perfektum partisipp av concidere 'hugge ned'
BETYDNING OG BRUK
kortfattet
; fast
; presis
EKSEMPLER
  • konsis uttrykksmåte
  • uttrykke seg konsist
  • en kort og konsis redegjørelse
SITATER
  • notatene var konsise faktaopplysninger om hans hverdager
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)
  • det banket på døra nede. Harde, konsise slag
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)