Det Norske Akademis Ordbok

svulme

svulme 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsvulmet, svulmet, svulming
preteritum
svulmet
perfektum partisipp
svulmet
verbalsubstantiv
svulming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svu`lmə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av svullen
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om gjenstand, kropp e.l.
 tilta i omfang, bli tykk(ere), fyldig(ere) ved utvidelse innenfra, særlig ved (øket) tilstrømning eller oppsugning av væske eller ved vekst
2 
om væske, vannløp, sjø
 stige
; vokse
2.1 
i adjektivisk presens partisipp
 mektig bølgende
; rikt, mektig strømmende
3 
især i adjektivisk presens partisipp, om lyd, klang
 strømme, lyde, tone mektig og fyldig
; bruse
4 
ofte med opp
 øke
; vokse
5 
om kraft, evne eller om følelse, stemning
 mektig røre seg
; flomme
; rikt utfolde seg
5.1 
i adjektivisk presens partisipp
 høystemt
; blomstrende
6 
føle seg løftet, begeistret, oppstemt (av en følelse, over noe)
1 
om gjenstand, kropp e.l.
 tilta i omfang, bli tykk(ere), fyldig(ere) ved utvidelse innenfra, særlig ved (øket) tilstrømning eller oppsugning av væske eller ved vekst
SITATER
  • svulmende muskler
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 106)
  • [en] svulmende mund
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 34)
  • hun formelig svulmer
     (Henrik Ibsen Samlede verker XI 536)
     | blir, er blitt tykk og frodig, strutter
  • frugter, søde, svulmende
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 165 1873)
     | saftfulle
  • hans bringe svulmer og hans øje brænder
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 71)
     | under henførelse, begeistring
  • lindetrærnes knopper svulmede
     (Alexander L. Kielland Fortuna 159 1884)
  • dører med svungne buer og svulmende forziringer
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 5 1916)
     | bugnende, overdådige
  • halsaarerne svulmet av det raseri, som brændte i ham
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 160 1914)
  • jf.
     
    [hun] slog armene om ham og bød sin svulmende røde mund frem til et kys
     (Rudolf Muus Paa jagt efter Blenda Svanholm 53 1919)
  • for alle seil svulmende skjærer vi frem med tolv mils fart
     (Fridtjof Nansen Blant sel og bjørn 64 1924)
     | fylt, spent
  • [himmelen] svulmer av lave skyer og blæst, en tung vaarbløite over vore hoder
     (Nordahl Grieg Veien frem 163 1947)
  • en omhengsseng, svulmende av dyner
     (Cora Sandel Bare Alberte 335 1939)
  • et skimmer svulmet til en ljoske som spiltes ut til et bluss som blaffet opp til en ivrigere og ivrigere flamme
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
  • du kan ha fått barn i deg, vet du, selv om ikke magen svulmer
     (Vibeke Løkkeberg Brev til himmelen LBK 2004)
  • veden svulmer opp når den kommer i vann
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • var det sant at klitoris svulmet opp ved berøring?
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
UTTRYKK
svulme opp
 (jf. oppsvulme)
bli fortykket
; hovne
  • hans lik [kommer] til å svulme opp i augustvarmen til nesten dobbel størrelse
     (Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 377 1998)
  • ansiktet mitt har svulmet litt opp
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
2 
om væske, vannløp, sjø
 stige
; vokse
SITATER
  • de dage, da … skredene løsne i fjeldene og fossene svulme
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 129 1896)
  • hver bekk som fantes … svulmet voldsomt op
     (Nationen 1938/171/2/5)
  • elven … var begynt å svulme
     (Espen Hauglid Ikke nå LBK 2000)
2.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
svulmende
 mektig bølgende
; rikt, mektig strømmende
SITATER
  • floden gled bred og svulmende mellem sin dobbelte brem af palmelunde
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 289)
  • svulmende dønninger
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
3 
især i adjektivisk presens partisipp, om lyd, klang
 strømme, lyde, tone mektig og fyldig
; bruse
SITATER
  • fyldig og malmfuldt svulmet omkvædet
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 224)
  • den lyse, svulmende rythme [i Holger Drachmanns dikt]
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) V)
  • det sterkeste, mest svulmende fortissimo
     (Tidens Tegn 1932/226/7/3)
  • de fleste damer og mange herrer foretrekker [likørens] svulmende sødme fremfor konjakkens karske tørrhet
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 242/1)
  • den svulmende orkesterklangen
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
4 
ofte med opp
 øke
; vokse
SITATER
  • den norske litteratur, den kurante julelitteratur, er nu svulmet op til et omfang der egentlig kun har interesse for pyromaner
     (Nils Kjær Siste epistler 158 1924)
  • fattigkommissionens arbeide svulmet til det rent uoverkommelige
     (Edvard Bull Akers historie 337 1918)
  • boken tok ham lengere tid enn han hadde tenkt, for stoffet svulmet mens han arbeidet
     (Erling Winsnes Sagadagen gryr – 175 1934)
  • hennes deby-sopran [er] svulmet op til en glansfull messo
     (Nationen 1938/253/3/3)
  • skatteseddelens svulmende tall
     (Aftenposten 1938/398/2/1)
  • førstepunktet [i tiltalen] var svulmet opp noe enormt
     (Nils Johan Ringdal Gal mann til rett tid (1991) 148)
5 
om kraft, evne eller om følelse, stemning
 mektig røre seg
; flomme
; rikt utfolde seg
SITATER
  • «den bergenske lyrik» … svulmede på hin teateraften højt i det fuldt besatte hus
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug III 1883)
     | fra forfatters fortale
  • aldrig svulmer der en løftning af et regnestykkes drøftning
     (Henrik Ibsen Digte 161 1875)
  • [mai] er årets unge svulmende jomfrumåned
     (Henrik Ibsen De unges forbund 26 1874)
  • en svulmende feststemning
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 163 1877)
     | høy, løftet
  • svulmende harme
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 168 1896)
  • [kreftene] svulmet i ham som den sterke flod
     (Bernt Lie Mot Overmagt 274 1907)
  • en svulmende frodig fantasi
     (Aftenposten 08.12.1914/5)
  • det fineste i skuespillet er … en klar og svulmende dialog som en gang imellom eier både åndfulle og rammende replikker
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 250)
  • medmenneskeligheten svulmer i brystet
     (Toril Brekke Drømmen om Amerika 88 2006)
5.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
svulmende
 høystemt
; blomstrende
SITATER
  • en svulmende tale
     (Henrik Ibsen Samlede verker XI 545)
  • uttrykke seg i svulmende vendinger
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
6 
føle seg løftet, begeistret, oppstemt (av en følelse, over noe)
SITATER
  • [da] svulmede Jacob Worses hjerte af stolthed
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 8 1882)
  • han svulmet av ædel, berusende daadstrang
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 223)
  • han vilde svulme dobbelt, hvis han blev modsagt og saa blev seierherre i debatten
     (Amalie Pettersen Pettersens 149 1911)
  • da vilde de ha glædet sig og svulmet over den naadige straf
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 63 1915)
  • hun hadde smisket seg inn på ham med nytrukket kaffe, og Kjell Bjarne hadde svulmet
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 483)
  • jeg har ligget på feltseng under stjernene og svulmet av åndelig kraft
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer 109 1996)