mime
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mimen, mimer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mimen
ubestemt form flertall
mimer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mi:`mə]
ETYMOLOGI
fra gresk mimos 'etterligner; skuespiller; farse'
BETYDNING OG BRUK
2
teater
SITAT
-
enakter for én person med kor og stumme roller i mime