Det Norske Akademis Ordbok

pantomime

pantomime 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pantomimen, pantomimer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pantomimen
ubestemt form flertall
pantomimer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pantomi:`mə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin pantomimus 'pantomimiker; ballettdanser; pantomime, ballett', fra gresk pantomimos, grunnbetydning 'en som etterligner alt', av panto- 'alt', jf. pan-, og mimos, se mime; jf. tysk Pantomime, engelsk pantomime
BETYDNING OG BRUK
1 
skuespill hvor personene bare uttrykker seg gjennom mimikk og kroppsspråk
SITATER
  • [Strindberg gjenopptar] monologen, pantomimen og balletten
     (Knut Hamsun Artikler 35 1939)
  • slavene Pylades og Batyllus menes å ha innført pantomimen i Rom
     (A-magasinet 13.04.1929/13)
  • overført
     
    vet De at det også finnes dyr som utøver pantomime?
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 107 1989)
2 
det å uttrykke seg med mimikk og kroppsspråk
SITAT
  • antydningene, pantomimen, de stumme advarslene formidlet gjennom mors spesielle signalsystem av tunge sukk, strenge øyekast og små avvergende bevegelser
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)