klisse
verb
MODERAT BOKMÅLklisset, klisset, klissing 
preteritum
klisset
perfektum partisipp
klisset
verbalsubstantiv
klissing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kli`s:ə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
om noe bløtt, vått eller seigt
klebe, henge fast
EKSEMPLER
-
sølen klisset om støvlene
-
deigen klisser seg til fingrene
SITATER
-
de silvaate plagg klisset om gutterne
-
håret klisset i svarte hvarver over skallen hans
1.1
refleksivt
klisse seg
klebe seg, kline seg (fast til, inn til, sammen med noe)
EKSEMPEL
-
sukkertøyene hadde klisset seg sammen
SITATER
-
overførtsom en tyk metemark klisser dere dere op ad stortingsmænd og statsraader| kliner
-
haaret klisset sig i brede bundter over tindingerne
2
kline, søle (med noe bløtt, vått eller seigt)
SITAT
-
i [mors bøker] får ingen lov til å brette eselører eller klisse med sjokoladefingre
UTTRYKK
klisse til
grise til
; søle til
-
blod og etterbyrd hadde sevet ut og klisset til skinkene [til purka]
-
isen … klisset til hendene deres
3
om bløt eller seig masse, særlig med formelt subjekt det
gi en smellende, smekkende lyd (ved slag, støt eller annen
berøring)
SITATER
-
det knaste i løv og klisset i ler
-
han [satte] hælen op i pølen, saa det klisset og skvatt
-
det låter noget derinne … en hard klissende lyd; det er bekken som stuper ned fra tinden
5
uttrykke seg eller opptre (tilgjort) sentimentalt, søtladent
eller naivt
SITAT
-
klisse med rørende historier
6
skjemme bort
; dulle
; forkjæle
SITATER
-
det er farlig å klusse og klisse med [barna], eller å stappe i dem for mye søtsaker
-
[moren] klisser og klenger på ungen