ekspedere
verb
UTTALE[ekspəde:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin expedire 'frigjøre; gjøre ferdig', grunnbetydning 'gjøre foten fri', av ex og pes (genitiv pedis) 'fot'; se også ekspedisjon
BETYDNING OG BRUK
1
utføre, besørge, få fra hånden (noe man har ansvar for)
; la gå videre
; sende (fra seg)
EKSEMPLER
-
departementet har ennå ikke ekspedert saken
-
hurtig, raskt, godt ekspedert
SITATER
-
der skal en vis rutine til at expedere arbeidet med hurtighed
-
han skulde ekspedere dampskib næste morgen
-
omsider expederte jeg et brev til hende
-
jeg ekspederer bare sakene nøytralt videre slik som de blir forelagt
1.1
spøkefullt, med personobjekt
SITAT
-
vi skal nok passe paa at faa Dem ekspedert rigtig hjem
1.2
betjene (kunder) i en
forretning, ved en skranke
| jf. ekspeditør
EKSEMPEL
-
ekspedere kunder
SITATER
-
det var vanskelig at komme frem til disken. Folk stod tæt og ventet paa at bli expedert
-
hun snakket nesten ikke med andre enn Aksel og dem som ekspederte henne i butikkene
-
[han] gikk frem til disken der en ung pike sto og ekspederte
2
muntlig, oftest spøkefullt
sende over i det hinsidige
; gjøre det av med
; få til å forsvinne
SITATER
-
det blev slut paa rævetrafiken, da Stolz expederte to til af dem
-
de tre egg hadde hun allerede ekspedert| satt til livs
-
vips paa land i en forlovelse. Saa er den fyren expederet for livet!| «ferdig»
-
så snart de forfjamsete [skjæreungene] kom ned fra reiret, sto tøffinger klare til å ekspedere dem dit ikke engang pepperen gror(Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
3
refleksivt
ekspedere seg
foreldet
klare seg
; uttrykke seg
SITAT
-
[i naturrett] expederede jeg mig særdeles godt …, og havde endog anledning til at glimre lidt(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 219)