Det Norske Akademis Ordbok

skrue

skrue 
substantiv
BØYNINGen; skruen, skruer
UTTALE[skru:`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk schrǖve; i enkelbetydning etter tysk Schraube
BETYDNING OG BRUK
1 
konisk, sylindrisk bolt, stift med hode og gjenger (slik at den ved omdreining kan tvinges inn i mykere materiale eller i et gjenget hull og brukes til å forbinde to eller flere stykker, øve trykk (friksjon), regulere og innstille et apparat e.l.)
 | jf. treskrue, tappskrue, tommeskrue
EKSEMPLER
  • feste, skru inn, stramme til en skrue
  • syrefaste skruer
SITAT
  • overført
     
    det var alltid nok å gjøre for den som skulle være en liten skrue i statens store og velfungerende transportmaskin
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
UTTRYKK
fransk skrue
treskrue med seks- eller firkantet hode
høyregjenget skrue
se høyregjenget
ha en skrue løs
 (jf. tysk bei ihm ist eine Schraube locker)
overført
 ikke være riktig klok
; ha underlige ideer
  • jeg har en skrue løs, en fiks idé
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 31 1892)
  • man læser sig en skrue løs i æsthetiserende lærebøger
     (Henrik Ibsen Samlede verker IV 262)
  • denne karen hadde en skrue løs og var satt bort i pleie
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
  • jf.
     
    forsyne et forskruet menneske ogsaa med kundskaber til at dreie skruen
     (Jonas Lie Faste Forland 79 1899)
     | til å bli enda mer forskrudd
sette/stille sine ord på skruer
 (etter tysk auf Schrauben stellen)
1 
formulere seg tvetydig
2 
uttrykke seg kunstig og affektert
stramme skruen
 | stramme skruene
bli strengere
; innstramme
 | jf. skatteskrue
  • som om opptøyene var en kjærkommen anledning for forsyningsdepartementet til å stramme skruene enda en omdreining, ble en strengere rasjonering på alle matvarer straks satt i verk
     (Knut Faldbakken Uår. Sweetwater 90 1976)
  • «mange av oss var rebeller mer enn sosialister og jævla vanskelige å disiplinere». Gradvis ble skruen strammet til
     (Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)
1.1 
innretning med håndtak som ved dreining trekker noe inn eller ut, regulerer noe (slapper eller spenner, hever eller senker)
SITAT
  • hun røsker den gamle korken ut av vinåpneren og setter skruen rett i toppen av den nye flasken
     (Sunniva Lye Axelsen Jerusalemsyndromet LBK 2012)
1.2 
(større) apparat med gjenger brukt til å løfte eller flytte noe
 | jf. vannskrue, endeløs skrue
1.3 
muntlig
 skruestol
SITAT
  • [Theodor] sat der [på kontoret] paa en høi skrue og skrev alverden
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 32 1915)
2 
propell på fartøy
SITATER
  • [se] skruen kløve vandet som et sværd
     (Henrik Ibsen Digte 191 1875)
  • en ferge legger ut fra land … skruen pisker opp brakkvannet til uklar eggedosis
     (Olav Angell Snapshots LBK 1994)
3 
idrett
 bevegelse (særlig under stup) som foregår i spiral eller kurve
; skru
SITAT
  • forlengs gjedde med halv skrue
     (Dagbladet 1936/186/12/3)
     | jf. gjedde
4 
foreldet
 streik
SITAT
  • mannen, som gjorde skrue med roingen, hadde … gjort oprør mot den gode mor Øjgarden
     (Knud Knudsen Reiseminner III 235)
5 
overført
 forskrudd menneske
; raring
; original
SITATER
  • en rar skrue
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 87 1879)
  • han var en egen skrue og havde ord for nu og da at være helt fjollet
     (Thomas Krag Ada Wilde 56 1896)
  • han var ikke saa lidet af en skrue, gamle bedstefar
     (Gabriel Scott Tante Pose 9 1904)
  • en pussig skrue med gåstaver
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
  • han er forresten en artig skrue
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)