Det Norske Akademis Ordbok

koturne

koturne 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; koturnen, koturner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koturnen
ubestemt form flertall
koturner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kotu`rnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin cothurnus, fra gresk kothornos 'tykksålet støvel; styltesko'
BETYDNING OG BRUK
snørestøvel av lær med svært tykk korksåle, brukt av tragedieskuespillere i oldtiden
SITATER
  • som symbol på høy patos, tragisk stil
     
    kothurnen blev til gamle støvler
     (Henrik Ibsen Digte 63 1875)
     | den høye stil ville vise seg som platthet
  • sko, så høie som koturner
     (A-magasinet 28.02.1931/5)
UTTRYKK
gå/være på koturnen/koturner
nå sjelden
 uttrykke seg i tragediens stil
; tale i svulstige, høytravende vendinger
  • ei fordi man støier paa kothurner, man vækker asken i de skjaldes urner
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 8)
  • her gaaes ei paa kothurner; og her er hendes [skuespillerinnens] spil naturligt og hendes diktion smuk og melodiøs
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 100)
  • den tragiske maske gik paa kothurnen i et saavidt muligt korrekt bogsprog
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 123)
  • den sværm som sov i askens urner, går ej til hverdags på kothurner
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 209)
  • «Hendes Konversation gaar altfor meget og vedholdende paa Kothurner og Stylter.»
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 172 Halfdan Kjerulf 1998)