Det Norske Akademis Ordbok

tone

Likt stavede oppslagsord
tone 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtonet, tonet, toning
preteritum
tonet
perfektum partisipp
tonet
verbalsubstantiv
toning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[to:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til tone; i denne betydningen etter engelsk tone
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
især om musikkinstrument
 lyde med toner, klang, sang, musikk
1.1 
dialektalt
 nynne (melodi, sang)
1.2 
poetisk, om naturkrefter, natur
 frembringe rytmisk lyd, brus
; lyde syngende, melodisk
1.2.1 
poetisk, i uttrykk for stillhet
1.3 
som adjektiv i presens partisipp
 klar og bærende
; melodiøs
1.4 
som adjektiv i presens partisipp; språkvitenskap, foreldet
 stemt
2 
litterært, om sang, musikk
 lyde
; klinge
3 
litterært, sjelden, om sanger, komponist
 tolke, gi uttrykk i toner, i sang, musikk
4 
gi en viss fargetone
1 
især om musikkinstrument
 lyde med toner, klang, sang, musikk
SITATER
1.1 
dialektalt
 nynne (melodi, sang)
SITATER
1.2 
poetisk, om naturkrefter, natur
 frembringe rytmisk lyd, brus
; lyde syngende, melodisk
 | jf. tone
SITATER
  • havet toner, stjernerne brænder
     (Arnulf Øverland Brød og vin 20 1924)
  • vi saa næsten bare et mørkt rum, som vinden og sjøen tonet i
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 146 1927)
  • å nej, som det dufter og yrer og sprætter og toner
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 171)
  • fra vand og fra bæk tonte det, og fra hvidbladet vie, som sov
     (Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 37 1895)
  • det er Finnlands natur og sagnverden som toner ut i disse mektige akkorder
     (Nationen 1934/227/3/6)
1.2.1 
poetisk, i uttrykk for stillhet
EKSEMPEL
  • tonende stillhet
SITATER
  • skumringens tonende lange stund
     (Gunnar Reiss-Andersen Solregn 57 1924)
  • akkurat nu var det så tonende stilt
     (Hjalmar Waage Mennesker underveis 209 1931)
1.3 
som adjektiv i presens partisipp
 
tonende
 klar og bærende
; melodiøs
SITATER
  • han hadde en god tonende røst
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 147 1915)
  • [stemmen] var tonende varm
     (Johannes Thrap-Meyer Egoister 13 1927)
1.4 
som adjektiv i presens partisipp; språkvitenskap, foreldet
 
tonende
 stemt
EKSEMPEL
  • tonende konsonanter
2 
litterært, om sang, musikk
 lyde
; klinge
SITATER
  • da toned en sang over fjeld og fonn
     (Henrik Ibsen Digte 126 1875)
  • en længselsfuldt tonende sang
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 58)
UTTRYKK
tone ut
1 
lyde, klinge utover
  • [la sin glansfulle tenor] tone ut i disse trossig utfordrende strofer
     (Nationen 1936/26/2/6)
2 
om tone, musikk
 bli gradvis svakere for så å opphøre
  • inne i kapellet er salmesangen i ferd med å tone ut
     (Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)
3 
litterært, sjelden, om sanger, komponist
 tolke, gi uttrykk i toner, i sang, musikk
SITAT
  • komponisten selv toner sin glede ut i en lykkefølelse som også river tilhørerne med
     (Nationen 1937/239/2/1)
4 
gi en viss fargetone
EKSEMPLER
  • tone et fotografi
  • tone håret
  • tonet glass
SITAT
  • både primær- og sekundærfarger kan «tones», utvannes kunne man kanskje si, ved å tilsettes mer eller mindre hvitt
     (Bergens Arbeiderblad 1968/250/10/3)
UTTRYKK
tone ned
gjøre mindre fremtredende
; dempe
  • motsetningene i partiet er blitt tonet ned