Det Norske Akademis Ordbok

le

Likt stavede oppslagsord
le 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlo, ledd, leing
preteritum
lo
perfektum partisipp
ledd
verbalsubstantiv
leing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[le:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hlæja; beslektet med latter og løyer
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
(spontant) uttrykke glede, munterhet (eller eventuelt forlegenhet, hån e.l.) ved å frembringe en rekke ensartede, hurtige (klukkende) lyder (og med lignende ansiktsuttrykk som ved smil)
1.1 
transitivt; ofte med indre objekt
1.2 
si under latter
1.3 
ofte med formelt subjekt
 vise smilende ansiktstrekk, strålende ansiktsuttrykk (som under gledeslatter)
1.4 
overført
 uttrykke seg, skrive humoristisk
2 
overført; især om natur, naturmakt o.l.
 stråle, skinne (som i glede)
; smile
3 
overført; især om natur, naturmakt o.l.
 lyde, bevege seg, utfolde seg som i overmot, triumf
1 
(spontant) uttrykke glede, munterhet (eller eventuelt forlegenhet, hån e.l.) ved å frembringe en rekke ensartede, hurtige (klukkende) lyder (og med lignende ansiktsuttrykk som ved smil)
 | jf. skratte, skoggerle, fnise
EKSEMPLER
  • få noen til å le
  • komme til å le
  • le dempet
  • le innvendig
  • de lo og lo
  • smile og le
  • le hjertelig
  • le og gråte
  • le unnskyldende
SITATER
  • jeg maa lee naar jeg tænker paa fru Lange
     (Sophie Dedekam Dagbok og brev fra en reise til Paris i 1845 22)
  • visiteuren … hørte os lee af fuld hals
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 122)
     | jf. av full hals
  • hans hår var hvidt, men han lo og sang
     (Henrik Ibsen Digte 84 1875)
  • jeg kunde både le og græde af glæde
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 191 1888)
  • [Hilde] rejser sig, halvt alvorlig, halvt leende
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 107 1892)
  • [han hadde] knebet og tat i hende, og leet og skøjet
     (Amalie Skram Samlede Værker II 516)
  • jeg lo hånt om denne verdens dom
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt II (1957) 101)
     | jf. hånt
  • Erik lo høyt av fryd
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
  • de sitter i fluktstolene, de gamle, de ler til hverandre
     (Bjarte Breiteig Fantomsmerter (2000) LBK)
  • så dumme folk ser ut når de ler – Fred er den eneste som ikke ler
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
  • verten tror vi er gift, sier hun leende
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch LBK 1996)
  • [hun] ler over hvor deformert [kaffekannen] er
     (Marita Fossum Verden utenfor LBK 2002)
UTTRYKK
nå må jeg le
muntlig
 dette er virkelig komisk, latterlig
  • nei, nå må jeg le, sier Jens, – nest efter far min har du det beste regnehode i familien – gudhjelpe oss alle
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • hvordan går det i grunnen an å se så tindrende flott ut? – Unnskyld, nå må jeg le. Men for et koselig spørsmål
     (Aftenposten 12.10.2015/6)
  • hvem tar du meg for! Nå må jeg le
     (Dagsavisen 08.10.2011/23)
  • du, nå må jeg le. Har de satt i gang et arbeid med en takkebauta uten å spørre meg først[?]
     (Fædrelandsvennen 12.05.2011/4)
ikke vite om man skal le eller gråte
ikke vite om man skal ta noe muntert eller alvorlig
  • jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av leserinnlegget hans
  • jf.
     
    jeg veed ikke om jeg skal græde eller lee over de grimasser, den arme nedværdigede gjør under opvartningen
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 105 (1834) Jørgen Moe)
     | om diktekunsten som kammerpike i «fru Politicas» tjeneste
  • man vet ikke, om man skal le eller graate over slikt sublimt nonsens
     (Morgenbladet 1929/284/8/5)
  • vi sitter fast i en østersbanke og vet ikke om vi skal le eller gråte
     (Dagbladet 27.08.2016/del 2/24)
den som ler sist, ler best
ordtak; brukt som oppmuntring eller advarsel
 den som blir til latter eller har motgang i begynnelsen, vil triumfere dobbelt hvis man seirer eller har rett til slutt
  • bare vent! Den som ler sist, ler best
  • en utydelig start på en karriere. Bedre enn en ydmykende andreplass. Den som ler sist ler best
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
  • [politikerens] påstander vil vise seg å ikke holde, det er det faktiske resultatet som gjelder. Den som ler sist, ler best, fremholder [ministeren]
     (Adresseavisen 27.02.2016/6)
le ut
le så mye som man føler trang til
; gjøre seg ferdig med å le
 | jf. ut
le av noe(n)
med angivelse av gjenstanden for latteren (som man morer seg over eller (oftest) tar avstand fra)
  • le av en vits, en morsomhet
  • hun bare lo av ham da han inviterte henne ut
  • det er sunt å kunne le av seg selv
  • dette er ingenting å le av!
  • foreldet
     
    han ler ad en uforskammethed
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 40 1874)
     | tar den muntert, overlegent
  • håhåhå. En død mands helbred. Jeg må le af dig, Ella
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 231 1896)
  • hendelsen ble … en vekker for henne – og noe hun ler godt av i ettertid
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)
  • latterliggjøring tillates ikke. Vi ler aldri av hverandre
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
  • jeg sier ingenting. Bare smiler og lar dem le av meg
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
le over noe(n)
1 
le av (noe(n) man morer seg over)
2 
ved å le (ofte sammen med andre) uttrykke glede eller at man morer seg
  • de tok av lokket på bøssene og frydet seg og lo over alle pengene de hadde fått inn
     (Rakkestad Avis 05.10.2012/7)
  • vi spøkte og lo over felles minner
     (Varingen 08.02.2017/31)
  • [han] både smiler og ler over alle flaskene som skal gjennom Tomra-maskinen
     (Haugesunds Avis 07.11.2020/28)
le i skjegget
se skjegg
le seg fordervet/skakk/fillete
 | le seg i hjel
muntlig
 le så mye at man (nærmest) tar skade, mister besinnelsen e.l.
 | se også i hjel, fillete
  • [komedien] er af laveste sort men til at lee sig syg over naar hovedrollen bliver saaledes som Hr. Wallner gav den
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 274)
  • vi sad i en loge og saae nogle meget lystige vaudeviller og loe os tildøde
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 37)
  • naar vi først komme til at tale om [Aasta Hansteen i Düsseldorf], da lee vi oss næsten ihjel, thi noget «rarere» kan der ikke tænkes
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 102 Hans Gude)
  • jf.
     
    jeg lo mig halvt død, da jeg hørte [historien]!
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 39 1918)
  • en gjeng tenåringer foran i vogna holdt på å le seg i hjel av hverandres tåpeligheter
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
  • [han] fortalte idiotiske vitser … Hun holdt på å le seg skakk
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
     | jf. skakk
  • jeg [ringer] Øystein og forteller alt sammen. Han ler seg halvt fordervet
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
  • [de skulle] gå på kino og se «The Hangover 2», de hadde begge ledd seg skakke da de så den første
     (Zeshan Shakar Gul bok 193 2020)
narr meg ikke til å le!
se narre
1.1 
transitivt; ofte med indre objekt
EKSEMPEL
  • le en munter latter
SITATER
  • Ada lo det hele bort
     (Thomas Krag Ada Wilde 63 1896)
     | prøvde å ta det spøkefullt
  • da lo Vigdis en styg latter
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 43 1909)
  • Marianne lo latteren sin
     (Helene Uri Den rettferdige 172 2009)
  • [hun] lo den hese latteren sin
     (Nina Lykke Nei og atter nei 223 2016)
UTTRYKK
le (noen) ut
gjøre (noen) til gjenstand for (godmodig) hånende latter
  • hele dansen var så ynkelige greier at den ene etter den andre begynte å le han ut
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • begge [ville] bli dømt som tapere, bli ledd ut for feighet og miste all anseelse
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
  • Wilhelm ler ham hjertelig ut og sier at han helt har misforstått
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
le (noen) opp i ansiktet/synet
 | le (noen) like opp i ansiktet/synet
tydelig, uredd fremføre sin hånlatter (overfor noen)
 | jf. like opp i ansiktet
  • var det kanskje det jeg alltid hadde følt trang til, men aldri riktig hadde fått til? Å le opp i ansiktet på skjebnen?
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 131 1998)
1.2 
si under latter
SITATER
  • «Aa – De er uforbederlig,» lo den unge kone
     (Alexander L. Kielland Samlede Værker IV 230)
  • – Du er nå en jålebukk òg, lo unge Mary ut i morgenluften
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
1.3 
ofte med formelt subjekt
 vise smilende ansiktstrekk, strålende ansiktsuttrykk (som under gledeslatter)
EKSEMPEL
  • to strålende øyne ler mot ham
SITATER
  • det lo om hans mund, lig et smil, der omsider får magt
     (Henrik Ibsen Digte 95 1875)
  • det ler og glitrer som solskin i hans øjne
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 59 1872)
1.4 
overført
 uttrykke seg, skrive humoristisk
SITAT
2 
overført; især om natur, naturmakt o.l.
 stråle, skinne (som i glede)
; smile
SITAT
  • himlen lo om ham og hende
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 14)
3 
overført; især om natur, naturmakt o.l.
 lyde, bevege seg, utfolde seg som i overmot, triumf
SITATER