Det Norske Akademis Ordbok

reflektere

reflektere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLreflekterte, reflektert, reflektering
preteritum
reflekterte
perfektum partisipp
reflektert
verbalsubstantiv
reflektering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reflekte:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin reflectere, grunnbetydning 'bøye tilbake'; jf. re- og flektere; jf. også refleksjon
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om overflate
 kaste, sende (lys, stråling, bølger) tilbake
2 
sjelden, intransitivt, om stråler, bølger
 kastes tilbake etter å ha truffet en overflate
; reflekteres
3 
ofte i passiv, om speil eller blank overflate
 gi, danne et speilbilde av (noe)
; vise som speilbilde
; speile
3.1 
overført
 være uttrykk for eller gi inntrykk av (noe)
; avspeile
; gjenspeile
; representere
; vise
; synliggjøre
4 
intransitivt eller med preposisjonsobjekt (især med over)
 tenke grundig (over, gjennom noe)
; drive utforskende, undersøkende tenkning
; grunne
; overveie
4.1 
i adjektivisk presens partisipp
4.1.1 
som er preget av refleksjon
4.1.2 
som gjelder refleksjon
4.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 som er preget av refleksjon, av (grundig, rolig) overveielse
; ettertenksom
; gjennomtenkt
1 
om overflate
 kaste, sende (lys, stråling, bølger) tilbake
EKSEMPEL
  • reflektere lys
SITATER
  • når lysstrålen treffer speilet under en innfallsvinkel av 56°, så er den reflekterte stråle polarisert
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 105 1943)
  • frontruta reflekterer det skarpe sollyset og flammer opp et øyeblikk
     (Rune Christiansen Dypt mørke 61 1992)
  • billykter og blålys reflekteres i den våte asfalten
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
  • var det ikke for de reflekterende veistikkene, ville det være umulig å finne fram i slikt vær
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • overført
     
    mine signaler går bare innover i meg selv, jeg reflekterer ingenting
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru LBK 1999)
2 
sjelden, intransitivt, om stråler, bølger
 kastes tilbake etter å ha truffet en overflate
; reflekteres
SITAT
  • radiobølgene reflekterer inne i vognen ettersom så vel tak som vegger og gulv er i metall
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
3 
ofte i passiv, om speil eller blank overflate
 gi, danne et speilbilde av (noe)
; vise som speilbilde
; speile
EKSEMPLER
  • ansikten hans reflekteres i speilet
  • fjellrekken reflekteres i vannet
SITATER
  • jeg bøyer meg mot speilet, ser det øverste av ansiktet mitt reflektert dust og fremmed i hver av pupillene
     (Ero Karlsen Bodø 107 2004)
  • jeg kan se meg selv reflektert i vannet
     (Johan Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
3.1 
overført
 være uttrykk for eller gi inntrykk av (noe)
; avspeile
; gjenspeile
; representere
; vise
; synliggjøre
SITATER
  • sjelden, med adverb av
     
    det er viktig for det politiske systems troverdighet … at en mindretallsregjering i sin politiske basis reflekterer tilstrekkelig av de hovedstrømninger man kan lese ut av et valgresultat
     (Petter Thomassen En regjerings fall 58 1991)
  • ordene later til å reflektere hendelser han må ha opplevd
     (Finn Carling Gjenskinn LBK 1994)
  • intellektuell og filosofisk tenkemåte reflekterer karakteren til den kultur man befinner seg innenfor
     (Knut Olav Åmås Ludwig Wittgenstein LBK 2000)
  • det voldsomme inntrykket denne «striden» avstedkom, reflekteres ingensteds i Roséns skrifter
     (Dag O. Hessen Carl von Linné LBK 2000)
     | gir seg ingen utslag, kommer ikke til uttrykk
  • [sørstatspolitikernes forestilling om at de stod over politikken] ble … reflektert i deres måte å uttrykke seg på
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)
     | viste seg
  • øynene røpet henne. De reflekterte nød og angst
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • hun speiler seg i sin egen gutts suksess. Han reflekterer den hun er og det hun står for
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
  • liv og røre reflekterer … livet slik det er
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
UTTRYKK
reflektere på
 (jf. engelsk reflect well/badly on)
sjelden
 bidra til å skape et (positivt eller negativt) inntrykk av (noen)
  • det reflekterer negativt på det norske Amerika at mens omtrent hver femterangs prest av norsk herkomst gjerne er hedret med pomp og prakt, er [Thorstein] Veblen nesten fortiet
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)
4 
intransitivt eller med preposisjonsobjekt (især med over)
 tenke grundig (over, gjennom noe)
; drive utforskende, undersøkende tenkning
; grunne
; overveie
EKSEMPEL
  • reflektere over noe
SITATER
  • [han hadde] neppe reflekteret over, hvad han havde oplevet
     (Bernt Lie Mot Overmagt 42 1907)
  • [skuespilleren maktet ikke] at reflektere sig ud af kulturstandpunktet
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 292)
     | komme til et annet standpunkt ved å reflektere; jf. seg
  • å reflektere over enkelhet (det enkle), medfører en særlig intellektuell glede som skyldes at intellektet elsker paradokser
     (Kjell Madsen Meditasjonens filosofi 145 2001)
  • [læreren] griller dem kun for å få dem til å reflektere. Han gir aldri svar
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
  • – Jeg reflekterte rundt slott og alger, den slags trivialiteter
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
  • [jeg] reflekterte … over at tulipan kommer av ordet turban
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • hun liker å diskutere og reflektere seg frem til løsninger
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
     | jf. seg
UTTRYKK
reflektere på
(overveie å) svare, respondere på (en annonse, en utlysning e.l.)
; (overveie å) melde seg som søker, kjøper e.l.
; vise eller melde interesse for
  • de der vil reflektere på bekendtgørelsen [om ledig bibliotekarstilling], vil i regelen være ganske unge mænd
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 317)
  • om hun reflekterte på [denne boligannonsen], ville det bety ett skritt videre, inn i noe mer forpliktende
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
4.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
reflekterende
4.1.1 
som er preget av refleksjon
SITATER
  • jeg var i en oppskrudd og lite reflekterende fase i livet
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
  • [hun] later til å være i et reflekterende hjørne
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
4.1.2 
som gjelder refleksjon
SITAT
  • hun [ble] overveldet og ute av stand til å bruke sine reflekterende evner på en god måte
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
4.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
reflektert
 som er preget av refleksjon, av (grundig, rolig) overveielse
; ettertenksom
; gjennomtenkt
SITATER
  • vor digten er reflekteret
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 46)
  • de unge er saa reflekterte nu til dags, saa!
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 168 1903)
  • jeg [ville] gjerne framstå som dypt angrende og meget reflektert
     (Jon Michelet Farvel til en prins 14 1993)
  • du var så stille, lenge, du virket så reflektert og … dyp, på en måte
     (Sverre Knudsen De aller nærmeste 48 2002)
  • han bærer i seg en slags galskap, en villhet som jeg alltid har vært tiltrukket av, men på en tenkt, reflektert måte
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
  • Gregers Grams spillopper skjulte en alvorlig, reflektert natur
     (Bernt Rougthvedt Dødsspillet LBK 2012)