Det Norske Akademis Ordbok

reflektere

reflektere 
verb
BØYNINGreflekterte, reflektert, reflektering
UTTALE[reflekte:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin reflectere, grunnbetydning 'bøye tilbake'; jf. re- og flektere; jf. også refleksjon
BETYDNING OG BRUK
1 
om overflate
 kaste, sende (lys, stråling, bølger) tilbake
EKSEMPEL
  • reflektere lys
SITATER
  • når lysstrålen treffer speilet under en innfallsvinkel av 56°, så er den reflekterte stråle polarisert
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 105 1943)
  • frontruta reflekterer det skarpe sollyset og flammer opp et øyeblikk
     (Rune Christiansen Dypt mørke 61 1992)
  • billykter og blålys reflekteres i den våte asfalten
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
  • var det ikke for de reflekterende veistikkene, ville det være umulig å finne fram i slikt vær
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • overført
     
    mine signaler går bare innover i meg selv, jeg reflekterer ingenting
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru LBK 1999)
2 
sjelden, intransitivt, om stråler, bølger
 kastes tilbake etter å ha truffet en overflate
; reflekteres
SITAT
  • radiobølgene reflekterer inne i vognen ettersom så vel tak som vegger og gulv er i metall
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
3 
ofte i passiv, om speil eller blank overflate
 gi, danne et speilbilde av (noe)
; vise som speilbilde
; speile
EKSEMPLER
  • ansikten hans reflekteres i speilet
  • fjellrekken reflekteres i vannet
SITATER
  • jeg bøyer meg mot speilet, ser det øverste av ansiktet mitt reflektert dust og fremmed i hver av pupillene
     (Ero Karlsen Bodø 107 2004)
  • jeg kan se meg selv reflektert i vannet
     (Johan Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
3.1 
overført
 være uttrykk for eller gi inntrykk av (noe)
; avspeile
; gjenspeile
; representere
; vise
; synliggjøre
SITATER
  • intellektuell og filosofisk tenkemåte reflekterer karakteren til den kultur man befinner seg innenfor
     (Knut Olav Åmås Ludwig Wittgenstein LBK 2000)
  • hun speiler seg i sin egen gutts suksess. Han reflekterer den hun er og det hun står for
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
  • øynene røpet henne. De reflekterte nød og angst
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • ordene later til å reflektere hendelser han må ha opplevd
     (Finn Carling Gjenskinn LBK 1994)
  • liv og røre reflekterer … livet slik det er
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • [sørstatspolitikernes forestilling om at de stod over politikken] ble … reflektert i deres måte å uttrykke seg på
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)
     | viste seg
  • det voldsomme inntrykket denne «striden» avstedkom, reflekteres ingensteds i Roséns skrifter
     (Dag O. Hessen Carl von Linné LBK 2000)
     | gir seg ingen utslag, kommer ikke til uttrykk
  • sjelden, med adverb av
     
    det er viktig for det politiske systems troverdighet … at en mindretallsregjering i sin politiske basis reflekterer tilstrekkelig av de hovedstrømninger man kan lese ut av et valgresultat
     (Petter Thomassen En regjerings fall 58 1991)
UTTRYKK
reflektere på
 (jf. engelsk reflect well, badly on)
sjelden
 bidra til å skape et (positivt eller negativt) inntrykk av (noen)
  • det reflekterer negativt på det norske Amerika at mens omtrent hver femterangs prest av norsk herkomst gjerne er hedret med pomp og prakt, er [Thorstein] Veblen nesten fortiet
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)
4 
intransitivt eller med preposisjonsobjekt (især med over)
 tenke grundig (over, gjennom noe)
; drive utforskende, undersøkende tenkning
; grunne
; overveie
EKSEMPEL
  • reflektere over noe
SITATER
  • [han hadde] neppe reflekteret over, hvad han havde oplevet
     (Bernt Lie Mot Overmagt 42 1907)
  • [skuespilleren maktet ikke] at reflektere sig ud af kulturstandpunktet
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 292)
     | komme til et annet standpunkt ved å reflektere; jf. seg
  • å reflektere over enkelhet (det enkle), medfører en særlig intellektuell glede som skyldes at intellektet elsker paradokser
     (Kjell Madsen Meditasjonens filosofi 145 2001)
  • [læreren] griller dem kun for å få dem til å reflektere. Han gir aldri svar
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
  • – Jeg reflekterte rundt slott og alger, den slags trivialiteter
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
  • [jeg] reflekterte … over at tulipan kommer av ordet turban
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • hun liker å diskutere og reflektere seg frem til løsninger
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
     | jf. seg
UTTRYKK
reflektere på
(overveie å) svare, respondere på (en annonse, en utlysning e.l.)
; (overveie å) melde seg som søker, kjøper e.l.
; vise eller melde interesse for
  • de der vil reflektere på bekendtgørelsen [om ledig bibliotekarstilling], vil i regelen være ganske unge mænd
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 317)
  • om hun reflekterte på [denne boligannonsen], ville det bety ett skritt videre, inn i noe mer forpliktende
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
4.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
reflekterende
4.1.1 
som er preget av refleksjon
SITATER
  • jeg var i en oppskrudd og lite reflekterende fase i livet
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
  • [hun] later til å være i et reflekterende hjørne
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
4.1.2 
som gjelder refleksjon
SITAT
  • hun [ble] overveldet og ute av stand til å bruke sine reflekterende evner på en god måte
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
4.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
reflektert
 som er preget av refleksjon, av (grundig, rolig) overveielse
; ettertenksom
; gjennomtenkt
SITATER
  • vor digten er reflekteret
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 46)
  • de unge er saa reflekterte nu til dags, saa!
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 168 1903)
  • jeg [ville] gjerne framstå som dypt angrende og meget reflektert
     (Jon Michelet Farvel til en prins 14 1993)
  • han bærer i seg en slags galskap, en villhet som jeg alltid har vært tiltrukket av, men på en tenkt, reflektert måte
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
  • du var så stille, lenge, du virket så reflektert og … dyp, på en måte
     (Sverre Knudsen De aller nærmeste 48 2003)
  • Gregers Grams spillopper skjulte en alvorlig, reflektert natur
     (Bernt Rougthvedt Dødsspillet LBK 2012)