Det Norske Akademis Ordbok

menneskeslekt

menneskeslekt 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, især i bestemt form
 menneskehet
SITATER
  • der er en, som allid, med visse mellemrum, kommer igen i menneskeslægtens liv
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 419 1873)
  • jeg vil følge menneskeslægtens vej!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 167)
  • Antonius og Kleopatra var undtagelser i menneskeslekten
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 68 1939)
  • hadde halvparten av menneskeslekten vært så ømskinnet som Efraim, ville vi unngått Syndfloden og alt som siden fulgte
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
  • trangen og evnen til å uttrykke seg i kunst har fulgt menneskeslekten gjennom alle tider
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
2 
i bestemt form
 
menneskeslekten
 zoologi
 slekt i menneskefamilien av primater med én nålevende art
 | vitenskapelig navn Homo
; jf. menneske