Det Norske Akademis Ordbok

"guds-ord"

54 treff

  • virkekraftig

    adjektiv som har (stor) evne til å utrette, forårsake noe ...
  • nedtrykke

    verb trykke ned ...
  • prosti

    substantiv en prosts embetsdistrikt ...
  • frimodighet

    substantiv det å være frimodig ...
  • bevandret

    adjektiv som har grundig kjennskap til (et område) ...
  • læreembete

    substantiv embete, stilling som lærer ved (høyere) undervisningsanstalt, (kirkelig embete som) kirkens (øverste) autoritet i lærespørsmål ...
  • kjetterbevegelse

    substantiv retning, bevegelse som står for tro eller meninger som avviker fra de etablerte ...
  • ukrenket

    adjektiv ikke krenket, vanhelliget eller forulempet, ikke krenket ...
  • liturgi

    substantiv kirkens gudstjenesteordning ...
  • kveker

    substantiv medlem av kristen sekt (stiftet av George Fox på 1600-tallet) som ikke anerkjenner et organisert kirkesamfunn, men bygger sin tro på det indre lys ...
  • logos

    substantiv det guddommelig virkende verdensprinsipp, rasjonell tenkning eller fremstilling til forskjell fra etos og patos ...
  • vitnefast

    adjektiv som kan stadfestes, bekreftes med vitne jf. fast ...
  • evangelist

    substantiv omreisende misjonær som står under apostlene, forkynner av den kristne lære, legpredikant, en(hver) av de fire evangelieforfatterne ...
  • følger

    substantiv person som har sluttet seg til eller lever i tråd med en persons lære eller en bestemt sak, et bestemt syn, person som følger en profil på Instagram, X eller...
  • hørelse

    substantiv det å høre(s), forkynnelse jf. bønnhørelse, høreevne ...
  • kirkerom

    substantiv det indre av en kirkebygning jf. rom ...
  • albigenser

    substantiv medlem av en religiøs sekt som oppstod i Albi i Sør-Frankrike på 1100-tallet, og som utgjorde en hovedgruppe av katarene ...
  • valdenser

    substantiv tilhenger av en religiøs reformsekt stiftet i 1176 i Lyon (i dagens Frankrike) ...
  • oppbyggelse

    substantiv det å bygge opp, det å styrkes eller utvikles religiøst, åndelig eller moralskreligiøst møte ...
  • teologi

    substantiv vitenskap, vitenskapelig studium av religion og religiøse skrifter (især kristendommens lære og historiske opphav), sterkt dogmepreget, doktrinær lære,...
  • utakk

    substantiv (ytring, opptreden, holdning som viser) mangel på takk ...
  • ømme

    verb ynke seg, klage, kjenne (sterk) ulyst ved noe, kvie seg (for å gjøre noe vondt eller brutalt) ...
  • enfoldig

    adjektiv ærlig, oppriktig og (fromt) troskyldig, som har lite forstand, enkel ...
  • pietist

    substantiv tilhenger av pietismen på 1600- og 1700-tallet, kristen som betrakter verdslige fornøyelser som uforenlige med sant kirkelig livsneversynt person (som unner seg få...
  • sverd

    substantiv håndvåpen til hugg eller støt, med en- eller toegget klinge, jf. sakssverd, slagsverd og bøddelsverd, riddersverd, rikssverd, (våpen)makt, evne, vin...
  • eie

    substantiv det å eie, noe som man eier jf. eige ...
  • islam

    substantiv monoteistisk verdensreligion som oppstod i Arabia på 600-tallet og hvor troen på Koranen som Guds ord og Muhammed som Guds største og siste profet er grunnleggende ...
  • tørst

    adjektiv som har, føler tørst, begjærlig som lider under tørke, sterkt trenger væte, drikkfeldig ...
  • finnes

    verb være til ...
  • himmelbrød

    substantiv føde som Gud lot falle ned fra himmelen til israelittene under deres vandring i ørkenen, (sakramental næring i form av) nattverdsbrød, hostie, forstå...
  • forfalske

    verb lage, fremstille noe av dårligere materiale, kvalitet enn det det gir seg ut for å være (for derved å skaffe seg uberettiget vinning), jf. imitere, endre (dok...
  • høyskole

    substantiv høyere, vitenskapelig undervisningsinstitusjon, jf. akademi, høyere forsknings- og undervisningsinstitusjon som bygger på eksamen fra videregående skole (ti...
  • tveegget

    adjektiv som har egg på begge sider, som har både positive og negative konsekvenser (eller sider) ...
  • hedning

    substantiv person som bekjenner seg til hedendom, person som vokser opp uten å få innføring i, følge (stor)samfunnets og den universelle majoritetsreligionens konvensj...
  • apostel

    substantiv hver av de tolv menn Jesus valgte til å forkynne evangeliet i verden, dessuten Paulus, person som opptrer som den første forkynner av kristendommen i et land, religi&osla...
  • hellige

    verb tilbe, gi sin velsignelse, gi, vie (til guddommen), rense seg (ved å ofre blodet fra et syndoffer på alteret, gjøre fri for synd, gjøre ren, jf. helligg...
  • annamme

    verb ta imot (og ikke avvise), få, oppleve, oppfatte (på kjøperens vegne) godta og overta (tømmer og forsyne det med eierens merke) ...
  • lykt

    substantiv beholder, med side(r), rute(r) av glass eller annet gjennomskinnelig materiale, beregnet på å omslutte og beskytte lyskilde (vekebluss, stearinlys, lyspære e.l.), j...
  • pur

    adjektiv ikke tilsmusset eller forurenset, moralsk ren, ublandet, fri for (falske) tilsetninger, innslag, lutter, jf. enske, ganske ...
  • preke

    verb (under gudstjeneste) forkynne og utlegge Guds ord, bibeltekst for en menighet, utlegge, oppfordre, mane til, forkynne (moraliserende) agitere, tale inntrengende om (noe som man vil in...
  • underkaste

    verb legge (land, folk) under (seg) (med makt, vold), tvinge til å bøye seg for, la seg styre av la seg styre av, (av fri vilje eller nødtvungent) utsette seg for, unde...
  • tjener

    substantiv person som er en underkastet, lydig, person som tilber, har underkastet seg Gud, særlig som (utvalgt) forkynner eller talsmann (patriark, profet, apostel, prest), person som tre...
  • pakt

    substantiv (høytidelig, formell) avtale med gjensidige plikter og rettigheter, avtale, løfte om gjensidig kjærlighet mellom to personer (ved inngåelse av forlovelse ell...
  • uttale

    verb tale ut, si, ytre, uttrykke (mening e.l.), si sin mening (om), komme til, få uttrykk, legge for dagen (gjennom) artikulere, fremsi (ord, setning, språklyd, språkteg...
  • skikk

    substantiv skikkelse, riktig, ønskelig tilstand, forfatning, jf. skikkelig, etablert, konvensjonell, tradisjonell handlemåte (i et land, en kultur, en sosial gruppe, en bestemt si...
  • vitne

    verb uttale seg som vitne, jf. bevitne, etter innstevning avgi forklaring for en domstol uten å være sakkyndig eller part i saken, tale (for eller mot noen som er mistenkt ell...
  • vitne

    substantiv vitnesbyrd, noe som taler for eller bekrefter et utsagn, en påstand, et forhold, noe som kan brukes som bevismateriale i en anklage e.l. person som ser, hører eller har s...
  • ord

    substantiv betydningsbærende, språklig enhet av lyder eller bokstaver, som i tekst er avgrenset av mellomrom, abstrakt enhet som utgjøres av en gruppe av ord med ulik, men bes...
  • sannhet

    substantiv det å være sann, i overensstemmelse med virkeligheten, noe som er sant (især brukt om det som faktisk er sant, i motsetning til det som bare tilsynelatende er det),...
  • søt

    adjektiv som har en mild og behagelig smak (som) av sukker, (mat med) søt smak, fersk(t), frisk, som har høyt sukkerinnhold, jf. honningsøt og sukkersøt, mild og b...
  • tale

    verb fremføre ord og setninger ved hjelp av stemmen, ytre, si (klart, tydelig) hva man mener eller ønsker, samtale, konferere (med), drøfte, (kunne) bruke sin ta...
  • gud

    substantiv overnaturlig vesen som tenkes å ha makt over naturen og menneskene og dyrkes av disse, noe(n) man dyrker, ser opp til, ærer som et høyere vesen jf. gudinne og guddo...
  • ånd

    substantiv det som utgjør livet i et levende vesen, det som er knyttet til, gjelder (høyere) bevissthets- og tankeliv, det indre liv, grunnidé, grunnstemning, innerste vese...
  • liv

    substantiv det å leve, være til som levende vesen, det motsatte av død, (organiske veseners) levende tilstand (i alminnelighet, som helhet) med dertil knyttede funksjoner, en(...

Viser treff 1 til 54 av 54 totalt