Det Norske Akademis Ordbok

teologi

teologi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; teologien
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
teologien
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[teologi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk theologia, grunnbetydning 'gudelære'; jf. teo- og -logi; jf. teolog
BETYDNING OG BRUK
1 
vitenskap, vitenskapelig studium av religion og religiøse skrifter (især kristendommens lære og historiske opphav)
EKSEMPLER
  • studere teologi
  • islamsk teologi
SITATER
  • har du brudt med theologien?
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 456)
  • den liberale teologi følte som sitt kall å gi kristendommen en form som var avpasset etter det vitenskapelige verdensbilde
     (Tor Aukrust Kristendom og verdensbilde 241 1953)
  • teologien er dronningen blant vitenskapene
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 39 1952)
  • i sine skrifter var han [dvs. Johannes Khrysostomos] mer opptatt av teologiens praktiske og moralske aspekter enn av de teoretiske og dogmatiske
     (Finn Benestad Musikk og tanke 37 1976)
  • islendinger [blir] aldri uvenner på grunn av nyanser i teologien. Religiøse spørsmål er så godt som fraværende i avisenes debattspalter
     (Kjell Arild Pollestad Min Islandsferd 105 1986)
  • Guds ord var det mest sentrale i den protestantiske teologien
     (Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 196 2013)
  • [pave Frans] hørte hverken hjemme på teologiens høyre eller venstre fløy
     (katolsk.no 21.04.2025 Bernt I. Eidsvig)
UTTRYKK
systematisk teologi
se systematisk
praktisk teologi
se praktisk
2 
overført
 sterkt dogmepreget, doktrinær lære, teori eller oppfatning