Det Norske Akademis Ordbok

islam

islam 
substantiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[isla:´m]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra arabisk, grunnbetydning 'hengivenhet, underkastelse (under Gud)'
BETYDNING OG BRUK
monoteistisk verdensreligion som oppstod i Arabia på 600-tallet og hvor troen på Koranen som Guds ord og Muhammed som Guds største og siste profet er grunnleggende
EKSEMPLER
  • islams hellige skrift Koranen blir forstått som en direkte åpenbaring fra Allah
  • kun kristendommen har i verden i dag større utbredelse enn islam
SITATER
  • [han] ba jøden fortelle hvilken religion han vurderte høyest av de tre verdensreligionene, jødedom, islam eller kristendom
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 57 1985)
  • islam betyr underkastelse, overgivelse eller «hengiven akseptasjon av Guds vilje»; den som overgir seg er muslim
     (Kari Vogt Islams hus 118 1993)
UTTRYKK
politisk islam
islam som (gjennomgripende) politisk system (med innflytelse på alle samfunnsområder), hovedsakelig oppstått i Egypt i første halvdel av 1900-tallet
; islamisme
  • [terroristene] representerer en grotesk perversjon av en av de største og stolteste verdensreligionene. Politisk islam er en vederstyggelighet
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
  • det [er] viktig å skille mellom religiøs og politisk islam
     (Drammens Tidende 28.02.2015/10)
radikal islam
lære og praksis som etterstreber omveltning av samfunnet til militant, autoritært, islamistisk styre
  • politikken tar en høyrekonservativ dreining, samtidig som vi ser en framvekst av radikal islam
     (Rogalands Avis 09.05.2015/48)