islam
substantiv
UTTALE[isla:´m]
ETYMOLOGI
fra arabisk, grunnbetydning 'hengivenhet, underkastelse (under Gud)'
BETYDNING OG BRUK
monoteistisk verdensreligion
som oppstod i Arabia på 600-tallet og hvor troen på Koranen som Guds
ord og Muhammed som Guds største og siste profet er grunnleggende
EKSEMPLER
-
islams hellige skrift Koranen blir forstått som en direkte åpenbaring fra Allah
-
kun kristendommen har i verden i dag større utbredelse enn islam
SITATER
-
[han] ba jøden fortelle hvilken religion han vurderte høyest av de tre verdensreligionene, jødedom, islam eller kristendom
-
islam betyr underkastelse, overgivelse eller «hengiven akseptasjon av Guds vilje»; den som overgir seg er muslim
UTTRYKK
politisk islam
islam som (gjennomgripende) politisk system (med innflytelse på alle samfunnsområder), hovedsakelig
oppstått i Egypt i første halvdel av 1900-tallet
-
[terroristene] representerer en grotesk perversjon av en av de største og stolteste verdensreligionene. Politisk islam er en vederstyggelighet(Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
-
det [er] viktig å skille mellom religiøs og politisk islam(Drammens Tidende 28.02.2015/10)
radikal islam
lære og praksis som etterstreber omveltning av samfunnet
til militant, autoritært, islamistisk styre
-
politikken tar en høyrekonservativ dreining, samtidig som vi ser en framvekst av radikal islam(Rogalands Avis 09.05.2015/48)