tjener
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tjeneren, tjenere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tjeneren
ubestemt form flertall
tjenere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tje`nər]
ETYMOLOGI
dansk form tjener, av gammeldansk thiænare (avledet
av þiana, thiænæ;
se tjene; jf. suffikset -er), tilsvarer norrønt þénari, fra middelnedertysk dēner (tilsvarer tysk Diener); i denne betydningen til dels påvirket av hebraisk; i denne betydningen jf. fransk serviteur; i denne
betydningen jf. særbetydning i dansk; i denne betydningen etter engelsk server
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.1
person som tilber, har underkastet seg Gud, særlig som
(utvalgt) forkynner eller talsmann (patriark, profet, apostel, prest)
2
embetsmann eller funksjonær (i offentlig etat eller institusjon)
2.1
mann ansatt privat hos noen for å varte opp, severe, hjelpe
gjester til rette o.l.
2.2
overført, foreldet eller arkaiserende, brukt av person om seg selv som ydmyk, ærbødig
hilseformel, takkeformel e.l.
3.1
kraft, makt, middel e.l. som står i noens tjeneste, som
(lydig, underordnet) hjelper
1
særlig bibelspråk, religion
person som er en underkastet, lydig
; undersått
; underordnet person
SITAT
-
når I [dvs. tjenerne] byr eder frem for nogen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder(Rom 6,16; 2011: går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver)
1.1
person som tilber, har underkastet seg Gud, særlig som
(utvalgt) forkynner eller talsmann (patriark, profet, apostel, prest)
SITATER
-
du [dvs. Jakob] er min tjener, jeg [dvs. Gud] har utvalgt deg og ikke forkastet deg(Jes 41,9)
-
tal, Herre, din tjener [dvs. Samuel] hører!(1 Sam 3,9)
-
Herre, nå lar du din tjener [dvs. Simeon] fare herfra i fred(Luk 2,29)
-
[apostlene] er tjenere for Gud, Den høyeste, og de forkynner dere veien til frelse(Apg 16,17)
UTTRYKK
ordets tjener
religion
person som forkynner Guds ord
Guds tjeneres tjener
(etter middelalderlatin servus
servorum Dei)
tittel som paven (siden Gregor den stores tid) bruker
om seg selv
en Herrens tjener
se herre
1.2
overført
person som treller under, er slave av synd, last e.l.
SITAT
-
dengang da I [dvs. de troende] var syndens tjenere, var I fri fra retfærdigheden(Rom 6,20; 2011: var slaver under synden)
2
embetsmann eller funksjonær (i offentlig etat eller institusjon)
| jf. kirketjener; jf. også tjenestemann
SITATER
-
staten og dens tjenere| jf. statstjener
-
vor statskirkes tjenere
2.1
mann ansatt privat hos noen for å varte opp, severe, hjelpe
gjester til rette o.l.
SITATER
-
en sønn ærer sin far, og en tjener sin herre(Mal 1,6; 2011: en slave)
-
himmelriket [kan] sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine(Matt 18,23)
-
[Jesus] tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse(Fil 2,7; 2011: tjenerskikkelse)
-
tjenere hos bispen
-
herre og tjener forstår hverandre i England, liksom de gjør det i Norge
-
på 70-tallet begynte [mamma] å lese feministiske bøker og innså at hun var en slags tjener i familien(Steffen Kverneland En frivillig død 91 2018)
UTTRYKK
ha en tjener på hver finger
ha rikelig, overflødig hjelp til personlig oppvartning
stum tjener
2.2
overført, foreldet eller arkaiserende, brukt av person om seg selv som ydmyk, ærbødig
hilseformel, takkeformel e.l.
SITAT
-
doktoren (bemerker fru Linde): «Ah, ærbødige tjener –»
2.3
især om danske forhold
kelner
; servitør
SITAT
-
tjener! En white horse og soda!
3
overført
person som (uselvisk, oppofrende) virker for, arbeider
for å fremme sak, idé e.l.
EKSEMPEL
-
en folkets tjener
SITATER
-
til dels nedsettenderetfærdens tjenere(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 242)| rettferdighetens håndlangere; jf. lakei
-
den hellige jomfru vil beskytte sin gode sag og dens tro tjenere
-
visdommens vordende tjenere| dyrkere
3.1
kraft, makt, middel e.l. som står i noens tjeneste, som
(lydig, underordnet) hjelper
EKSEMPEL
-
teknikken bør være menneskenes tjener og ikke deres herre