Det Norske Akademis Ordbok

bevandret

bevandret 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbevandrede
flertall
bevandrede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av bevandre
BETYDNING OG BRUK
som har grundig kjennskap til (et område)
; kyndig
EKSEMPEL
  • være godt, vel bevandret i (noe)
SITATER
  • i Guds ord … var hun bevandret som ingen, jeg har kjendt
     (Bernt Lie Mot Overmagt 77 1907)
  • hun var … kjendt og vel bevandret i selve Bibelen
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 59 1882)
  • på kort tid følte han seg rimelig vel bevandret i et bredt utvalg av afrodisiaka, glidekremer, spesielle tekstiler og dildoer
     (Knut Faldbakken Eksil 104 1997)