Det Norske Akademis Ordbok

apostel

apostel 
substantiv
BØYNINGen; apostelen, apostler
UTTALE[apå´st(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk apostolos 'sendebud'; jf. apo-
BETYDNING OG BRUK
1 
hver av de tolv menn Jesus valgte til å forkynne evangeliet i verden, dessuten Paulus
 | jf. disippel
SITAT
  • Augustin … ville fornye urkristendommen og la sine prester og munker leve på apostlenes vis
     (Trond Berg Eriksen Augustin 150 2000)
UTTRYKK
bruke apostlenes hester
spøkefullt
 gå til fots
  • den gammeldagse journalisttypen som brukte apostlenes hester i sin daglige dont
     (Dag Solstad Roman 1987 111 1987)
1.1 
person som opptrer som den første forkynner av kristendommen i et land
EKSEMPLER
  • Ansgar, Nordens apostel
  • Hans Egede, Grønlands apostel
1.2 
religiøs leder i visse kristne samfunn
1.3 
overført
 person som kjemper for en sak, et ideal e.l.
SITATER
  • hvad har det udrettet alt det heltemod, som menneskekjærlighedens apostle har udfoldet
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 89)
  • andre skulede hadefuldt hen til den side, hvor flidens apostle sad
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 182)
  • det som først vakte bokmennesket i Paul Verlaine var nok slet intet sædekorn fra de kulturens apostle som heter lærere
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 12 1923)
  • Mjelves ideer om kunnskapens nødvendighet … gjør ham [ikke] til noen blåøyd apostel av opplysning og fremskritt
     (Henning Hagerup Vinternotater 274 1998)
2 
fysikk, overført
 fallodd i vannhenter som sendes ned langs linjen og utløser lukkemekanismen