vitne
verb
UTTALE[vi`tnə]
ETYMOLOGI
av norrønt vitna, til vitni (substantiv); se vitne (substantiv); jf. tilsvarende dansk form vidne, av gammeldansk vitnæ, vinnæ
BETYDNING OG BRUK
1
uttale seg som vitne
; stadfeste, bekrefte sannheten i, riktigheten av
| jf. bevitne
SITATER
-
jf.din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede [Saul](2 Sam 1,16)
-
vidner, foragtede løvetand og leerfivel, at jeg har agtet eder meer end guld
-
du [skal] vidne, at det ikke er sandt
-
så ofte som jeg er frakænt ære og sanhed, – så har dog du, «skolekammeraten», «Vænnen», «naboen» aldrig våget dig fræm for at vidne
-
jeg må ellers vidne, at frøknen gjorde sit bedste [for å unngå meg]
-
hun rømte ikke fra farmoren, hende fik hun følge og vidne uskylden deres
-
jeg vitner det som er sandt
2
jus
etter innstevning avgi forklaring for en domstol uten
å være sakkyndig eller part i saken
| jf. vitne
EKSEMPLER
-
vitne mot, for noen
-
vitne falskt
SITATER
-
hvem skal prove, hvem skal vidne, hvor enhver er delinkvent
-
et par av bankdamene vitnet i retten(Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)
-
jf.du skal ikke vitne falskt mot din neste(2 Mos 20,16)| det åttende bud
2.1
om bevismateriale e.l.
tale (for eller mot noen som er mistenkt eller anklaget
for noe)
SITATER
-
jeg beholder intet, som kan vidne imod eder
-
en uskyldig oppskrift på et vanndrivende middel kan komme til å vitne mot meg
3
bibelspråk, religiøst språk
berette og holde for sant
; bære vitnesbyrd
; forkynne
; preke
SITATER
-
han [Jesus] hadde selv vitnet om at en profet ikke blir verdsatt på sitt eget hjemsted(Joh 4,44)
-
for å vitne om sannheten er jeg [Jesus] født, og derfor er jeg kommet til verden(Joh 18,37)
-
etter at de [apostlene] hadde vitnet og talt Herrens ord(Apg 8,25)
-
er man sikkret noget klækkeligt, så bør man vidne selv blandt zulukafferne
-
la oss høre hva Guds ord vitner om hvor forgjengelig dette liv er(Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)
UTTRYKK
vitne om
berette om og holde for sant
; (på troens, sannhetens vegne) bære vitnesbyrd om
-
vitne om Kristus
-
vitne om Evangeliet
-
sannhetens Ånd som går ut fra Far, … skal vitne om meg [Jesus](Joh 15,26)
-
jeg [Paulus] har vitnet for både jøder og grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus(Apg 20,21)
-
martyren vitner om Kristus, død og oppstanden, som han er bundet til i kjærlighet. Han vitner om troens sannhet og den kristne lære(katolsk.no 03.12.2007)| fra Den katolske kirkes katekisme
-
[jeg skal] vie resten av livet mitt til å vitne om deg [Gud] og dine mirakler(Elin Rise Luremus LBK 2011)
3.1
avlegge religiøs bekjennelse
; avgi vitnesbyrd
SITATER
-
hun [spratt] op og vidnet – dirrende av lidenskap
-
[folk har] staat op og bekjendt og vidnet
3.2
om Gud, nå sjelden
åpenbare seg
; gi seg til kjenne
SITAT
-
Herren vidnet for Israel og for Juda ved alle sine profeter(2 Kong 17,13; 2011: advarte)
3.3
om handling, verk
være bevis, vitnesbyrd
; tale
SITATER
-
de gjerningene jeg [Jesus] gjør i min Fars navn, vitner om meg(Joh 10,25)
-
din gjerning skal vidne for dig
3.4
litterært
være talsmann, forkjemper for sak, idé e.l.
SITAT
-
på dem som vidnet med sitt blod for rett og frihet skal du tro
4
især med preposisjonen om
være bevis, uttrykk for
; være tegn på
; vise, røpe, indikere
SITATER
-
han lever stærk i mindet, Danmarks danske drot, – kongemod i folkesindet vidner det så godt
-
frafalden. Hvert ord vidner om det
-
væddeløbshistorier, som vidnede om en udholdenhed i spring, jeg aldrig har hørt mage til
-
[okser] med afbrudte horn, som vidnede om seierrige kampe
-
det [er] mange skildringer i [Johannes Thrap-Meyers] bøker som vitner om stor fargesans
-
slektsskjoldet … vitnet om mange hundre års makt og ære(Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
-
flere detaljer … vitnet om fremskredent forfall [i bygningen](Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
-
jeg kan ikke fordra rot. Det vitner om mangel på disiplin(Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)