ømme
verb
MODERAT BOKMÅLømmet, ømmet, ømming 
preteritum
ømmet
perfektum partisipp
ømmet
verbalsubstantiv
ømming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø`m:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
refleksivt
ømme seg, ømmes
litterært
1.1
ynke seg
; klynke
SITATER
-
dette fæle skjægget hans, ømmede hun sig, stak saa med stubbene
-
Bernt ømmede sig – det gjorde ondt i fødderne
-
[han] ømmer sig litt – det er gigta, sier han undskyldende, han taaler ikke at sitte saa hardt
-
en due sig ømmer i syke rier ensteds bakom granbarets tætte væg
-
sommervinden ømmet sig i trærne
1.2
klage
; beklage seg
SITAT
-
[han måtte] ikke ømme sig, om Gud vilde tugte ham haardhændt
1.3
litterært, nå sjelden
kjenne (sterk) ulyst ved noe
; grue
SITAT
-
[han] stod og ømmede sig foran døren, om han helst skulde snige sig rundt
1.4
kvie seg (for å gjøre noe vondt eller brutalt)
SITAT
-
[han forstod] at den gamle ingen troe havde til Guds ord, men ømmedes ved at betage Othar sin