Det Norske Akademis Ordbok

evangelist

evangelist 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; evangelisten, evangelister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
evangelisten
ubestemt form flertall
evangelister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[evaŋgeli´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin evangelista, gresk euangelistes, se evangelium, -ist
BETYDNING OG BRUK
1 
religionshistorie, i Det nye testamentet
 omreisende misjonær som står under apostlene
SITAT
  • der tok vi [Paulus og hans reisefeller] inn hos Filip, evangelisten
     (Apg 21,8; 2011: … til Cæsarea, hvor vi [Paulus og hans reisefeller] tok inn hos evangelisten Filip)
2 
litterært
 forkynner av den kristne lære
SITATER
  • folket, det led, savned … sin evangelist
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 54)
  • jeg [er] evangelist, svarte Sigvartsen; jeg går omkring og taler Guds ord
     (Jens Bjørneboe Blåmann 137 1959)
  • [NN] i Froland ved Arendal er pinsevenn og en av Norges få omreisende evangelister
     (nrk.no 29.08.2012)
3 
religion
 legpredikant
; emissær
4 
en(hver) av de fire evangelieforfatterne
EKSEMPEL
  • det står skrevet hos evangelisten Lukas i det fjerde kapittel, tolvte vers