Det Norske Akademis Ordbok

hedning

hedning 
substantiv
BØYNINGen; hedningen, hedninger
UTTALE[he:`dniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt heiðingi 'hedning'
BETYDNING OG BRUK
person som bekjenner seg til hedendom
; person som hører til et hedensk trossamfunn
SITATER
  • [Gud] hadde åpnet troens dør for hedningene
     (Apg 14,27)
  • Morten: «Jeg vil helst bli’ viking jeg.» – Ejlif: «Men så måtte du jo være hedning da»
     (Henrik Ibsen En folkefiende 27 1882)
  • hedninger og folk som røpet statshemmeligheter, ble umiddelbart brent eller halshugd
     (Trond Berg Eriksen Augustin 311 2000)
  • Herren hadde valgt henne ut til [dette]: å arbeide for at hedningene på Madagaskar skulle få høre Guds ord
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 5 202 2000)
  • hedning var et gøyalt alternativ [til å være ateist]
     (VG 19.03.2006/3)
især om eldre forhold
 person som vokser opp uten å få innføring i, følge (stor)samfunnets og den universelle majoritetsreligionens konvensjoner
SITATER
  • de to ældste [barn hadde] alt været paa skole nede i bygden, men da familien flyttet op i myrene … maatte børnene bli hedninger igjen
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 155 1917)
  • hedningen, som gamle presten kaldte Dem, fordi Deres far havde ladt Dem døbe, som han sa’, med et skibsnavn og ikke med et kristent menneskenavn
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 28–29 1888)
  • vi holdt det stakkars barnet over dåpen, det var det vi gjorde, så han ikke skulle bli nødt til å vokse opp som hedning
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 56 1989)
; ateist
; ugudelig person
SITATER
  • uformelt, muntlig
     
    naa – gamle hedning! – du har jo giftet dig
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 168 1882)
  • ikke sjelden befant [jeg] meg i heftige diskusjoner med [Kristelig Skolelag]…; hedning som jeg alltid har regnet meg for å være
     (Espen Haavardsholm Store fri 202–203 1983)
  • hva skal en stakkars hedning egentlig si i anledning kristendommens viktigste og mest sentrale høytid?
     (Bergensavisen 29.03.2015/26)