Det Norske Akademis Ordbok

oppbyggelse

oppbyggelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpby´g:əlsə], [å´p:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppbygge, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 det å bygge opp
SITAT
2 
særlig i religiøst språk
 det å styrkes eller utvikles religiøst, åndelig eller moralsk
SITATER
  • menigheden kan få oppbyggelse av det
     (1 Kor 14,5; 2011: kan bli bygd opp)
  • hvor Guds ord høres til opbyggelse i Herren
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 42 1882)
  • under krigen [ble det] lagd en feltutgave av Hazar, løvtynne sider med utvalgte eventyr i et format som passet i brystlommen, til oppbyggelse i skyttergravene
     (Jan Kjærstad Det store eventyret 287 1987)
2.1 
religiøst møte
EKSEMPEL
  • gå på, holde oppbyggelse
SITATER
  • jeg har … brugt at holde lidt andagt dernede om kveldene … slig en liden opbyggelse at kalde for
     (Henrik Ibsen Gengangere 87 1881)
  • til hendes smaa opbyggelser kom vakte af begge retninger
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 28 1882)
  • hun hadde gaatt paa opbyggelser og møter ogsaa – hun blev ikke glad av det heller
     (Sigrid Undset De kloge jomfruer 32 1918)
  • kokka … vil finne [søndagsmiddagen] på bordet når hun vender hjem fra sin oppbyggelse
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)