Det Norske Akademis Ordbok

albigenser

albigenser 
substantiv
BØYNINGen; albigenseren, albigensere
UTTALE[albige´nsər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
entallsdannelse etter middelalderlatin albigenses (flertall); avledet av stedsnavnet Albi; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
medlem av en religiøs sekt som oppstod i Albi i Sør-Frankrike på 1100-tallet, og som utgjorde en hovedgruppe av katarene
SITATER
  • [frihetens fiender] søkte å utrydde kristendommen, dernest albigenserne, valdenserne, hussittene
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 231 1958)
     | jf. valdenser, husitt
  • det var på denne tiden greven av Toulouse begynte å forfølge arianerne, som han gjerne kalte dem, eller albigenserne efter de mange opprørerne i Albi
     (Sissel Lange-Nielsen Gralen 151 1980)
  • jeg nærmet meg mitt mål, historien om kjetterne i middelalderens Syd-Frankrike. De ble kalt albigenserne
     (Sissel Lange-Nielsen Korstog 186 1978)
  • Jacques de Vitry … var i sin tid en av de mest kjente predikantene i Europa, og sentral når det gjaldt å rekruttere vanlige folk til å delta i korstogene mot albigenserne
     (Klassekampen 16.02.2009/9)