Det Norske Akademis Ordbok

"henrik ibsen"

100 treff

  • eventyrskjebne

    substantiv eventyrlig skjebne ...
  • min

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen min personlige jf. din, du, du store min ...
  • kløktig

    adjektiv som har eller viser kløkt, intelligent som vitner om, er preget av kløktsom vitner om, er preget av klokskap ...
  • ildne

    verb gjøre het, flammende begeistret jf. ild ...
  • salsdør

    substantiv dør inn til en sal ...
  • PS

    forkortelse for postskriptum ...
  • madjarer

    substantiv ungarer ...
  • kongsstol

    substantiv kongestol ...
  • giftflue

    substantiv giftig flue ...
  • kun

    adverb bare ...
  • min sel

    adverb jf. sverge ved sin sjels salighet ...
  • overlegg

    substantiv det å overlegge(s), bevissthet om rekkevidden av noe man foretar seg, jf. forsett, pasning på tvers av banen, sinnsro ...
  • grunnlegge

    verb anlegge, legge grunnlaget for ...
  • hvormed

    adverb med hvilken, med hvilken ...
  • ubemerket

    adjektiv som ikke vekker oppmerksomhet ...
  • kure

    verb gjøre kur (til) ...
  • antiprøyssisk

    adjektiv som er fiendtlig innstilt til alt prøyssisk ...
  • husdrakt

    substantiv (enkel, bekvem) klesdrakt til å bruke i hjemmet ...
  • svike

    verb være troløs mot, bryte, svikte (ed, løfte e.l.), unndra seg (plikt, verv e.l.) skuffe, svikte ...
  • uberoende

    adjektiv uavhengig ...
  • verge

    substantiv beskyttelse, jf. motverge, nødverge, varetekt, forvaring (og råderett, makt som følger med), (forsvars)våpensverd jf. håndverge ...
  • uklok

    adjektiv ikke eller lite klok ...
  • kongevalgt

    adjektiv valgt til konge, jf. kongevalg, valgt av konge ...
  • gluff

    substantiv bjeff ...
  • dødssøvn

    substantiv døden oppfattet som en søvn ...
  • rasen

    substantiv det å rase ...
  • syndflom

    substantiv stri strøm ...
  • forøke

    verb øke, forsterke ...
  • hovmod

    substantiv overdreven stolthet eller selvfølelse jf. standshovmod ...
  • blese

    verb blåse ...
  • fjorten

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: tallord grunntallet 14 ...
  • hånlig

    adjektiv vanærende, som uttrykker, er preget av hån ...
  • håpe

    verb ha håp, forventning (om) ...
  • li

    substantiv (skogvokst eller gressgrodd) fjellskråning jf. bjørkeli, brattli, granli, skogli ...
  • innover

    preposisjon, adverb inn (bort)over i retning mot det indre av, mot (noe som ligger lenger inne) ...
  • oppover

    preposisjon, adverb opp og over, opp langs, innover, bort fra utgang, dør e.l. og bortover til et høyere nivå, fra kysten til innlandet ...
  • praktbind

    substantiv dyrt og elegant utstyrt bokbind ...
  • pestsvanger

    adjektiv fylt med smittestoff til pest eller andre farlige sykdommer ...
  • lynslå

    verb la bli truffet av lynet ...
  • margløs

    adjektiv som er uten (frisk) marg ...
  • hofflakei

    substantiv hofftjener jf. lakei ...
  • svarthåret

    adjektiv som har svart hår ...
  • hvorledes

    adverb på hvilken måte, av hvilken beskaffenhet (art, natur) jf. åssen ...
  • å

    interjeksjon ...
  • ah

    interjeksjon jf. a og å, ...
  • råttenskap

    substantiv det å være råtten, noe som er råttent eller som råtner, noe som er råttent ...
  • mens

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon samtidig med at, ...
  • hinannen

    pronomen (resiprokt) hverandre, ...
  • fatt

    adverb stelt ...
  • landlig

    adjektiv som gjelder, er typisk for eller minner om (livet på) landet ...
  • rikdom

    substantiv det å være rik, ha stor formue, det å være rik, det å være rik, verdifull, meningsfylt opplevelse, erfaring stor økonomisk verdi eller ress...
  • dåd

    substantiv handling, især målbevisst og energisk, til forskjell fra ord, tanke, plan, enkelt handling, gjerning, især utenfor det dagligdagse og alminneligeberømmelig e...
  • hyle

    verb frembringe en høy, langtrukken lyd, skrike, jf. hvine, gråte, le voldsomt, ule, bevege seg raskt med en høy, gjennomtrengende lyd ...
  • kåpe

    substantiv langt kappelignende ytterplagg, med eller uten ermer, brukt av menn og kvinner, slikt plagg, brukt som verdighetstegn, særlig for fyrster og høye geistlige, jf. kroning...
  • innflytelse

    substantiv påvirkning, evne til å påvirke ...
  • minnefest

    substantiv fest til minne om en person eller en begivenhet ...
  • ulykkespående

    adjektiv som spår ulykke ...
  • sang

    substantiv det å synge, strøm av toner, melodi som synges, strøm av toner fra (sang)fugler, strøm av toner, melodi fra instrument, melodiøs, rytmisk lyd, dur so...
  • av

    preposisjon, adverb bort fra, utenfor, ut av, med hensyn til, om, vekk, borte, fra (ved angivelse av en stilling, en beliggenhet), bort (så det som dekker, berører eller står i sammen...
  • forlis

    substantiv det å forlise, det å forlise(moralsk) undergang jf. totalforlis ...
  • medlem

    substantiv person som (ved andres valg eller etter egen innmeldelse) er opptatt i en krets som danner en sluttet organisert enhet (en forening, et utvalg, et samfunn e.l.) jf. familiemedlem, sty...
  • besvær

    substantiv noe som tynger, trykker en, strev ...
  • fullstendig

    adjektiv som ikke mangler noe, uttømmende motsatt ufullstendig, helt ut ...
  • fortvile

    verb oppgi alt håp (om noe), gjøre oppgitt, ute av seg ...
  • rettighet

    substantiv rett, frihet (til noe), som man får i kraft av lov, avtale eller skikk og bruk ...
  • åtte

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: tallord grunntallet 8, ...
  • fra

    preposisjon, adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) fra og til, ikke gjøre noe fra eller til, si fra, falle fra, sparke fra, langt frasiden ...
  • kaffetøy

    substantiv kaffeservise jf. tetøy ...
  • seierssvanger

    adjektiv som har seieren i seg ...
  • åpenbarelsesform

    substantiv form som noe åpenbarer, viser, manifesterer seg i jf. åpenbarelse ...
  • bergkjede

    substantiv fjellkjede ...
  • måtte

    verb (modalverb) ha evne til, jf. måfå, måskje, må hende, ha tillatelse, anledning eller grunn til, være nødt til, jf. skulle, ...
  • glede

    substantiv (sterk) følelse av lykke, lyst, tilfredshet, noe som fremkaller følelse av (sterk) lykke, lyst, tilfredshet ...
  • klagelig

    adjektiv sørgelig, klagende ...
  • borggård

    substantiv gårdsplass i borg ...
  • jordbunn

    substantiv jordoverflatens øverste lag (av løse jordslag), landområde med (dyrkbar) jord jf. bunn, grunnlag for utvikling ...
  • lefle

    verb kokettere, forholde seg lettsindig, overfladisk, uten alvor ...
  • begge

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: pronomen forsterket med to ...
  • mengde

    substantiv stort antall, antall (stort) kvantum, folkemasse, folk flest jf. menneskemengde, samling objekter hvor det er entydig bestemt hvilke objekter som er med i mengden eller ikke ...
  • dog

    adverb like fullt, når alt kommer (kom) til alt da ...
  • blikk

    substantiv uttrykk i øynene, øyne det å se, det å vende synet (mot noe), evne til å (se og) oppfatte og tolke ...
  • panne

    substantiv hodeskalle, forhode fra tinning til tinning mellom neseroten og hårgardennoe som minner om en panne ...
  • eiendomsmann

    substantiv mann som har fast eiendom (og dermed stemmerett) ...
  • vrøvler

    substantiv person som vrøvler ...
  • omvifte

    verb vifte omkring, rundt ...
  • overherre

    substantiv øverste herre, hersker ...
  • kverntak

    substantiv tak på kvern ...
  • bergstykke

    substantiv fjellblokk ...
  • dikteverk

    substantiv se dikterverk ...
  • brudgomsfest

    substantiv bryllupsfest ...
  • adelstroll

    substantiv adelig troll ...
  • alemannerkonge

    substantiv konge over alemannerne ...
  • ørkenbrun

    adjektiv brun som ørkensand ...
  • selskinnskoffert

    substantiv koffert av selskinn ...
  • trestubbe

    substantiv stubbe ...
  • sølvhårsgubbe

    substantiv gubbe med sølvhår ...
  • morgenrødme

    substantiv rødlig lysning på østhimmelen som varsler at dagen bryter frem jf. aftenrøde, aftenrødme ...
  • korthet

    substantiv det å være kort, kortvarig, kortfattethet ...
  • jaha

    interjeksjon ja, ja ...
  • datterlig

    adjektiv som hører til, er egen for, sømmer seg for en kvinne i egenskap av datter ...

Viser treff 1 til 16178 av 16178 totalt