Det Norske Akademis Ordbok

fortvile

fortvile 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfortvilelse
verbalsubstantiv
fortvilelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårtvi:´lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk vortwivelen; se også fortvilelse og fortvilet
BETYDNING OG BRUK
1 
oppgi alt håp (om noe)
; gi seg over i ulykke
EKSEMPEL
  • fortvil ikke!
SITATER
  • De har intet hverken til at hyle eller smile over; intet til at juble eller fortvivle over
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 254)
  • du forstår ikke, hvorledes en mand har det, når han sørger og fortviler
     (Henrik Ibsen Vildanden 163 1884)
  • [uten den tro] synes du vel, at du måtte rent fortvile
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 41 1896)
  • dermed var det Christiania Theaters tur til å fortvile
     (Ivo de Figueiredo Henrik Ibsen 178 2010)
2 
litterært
 gjøre oppgitt, ute av seg
SITATER
  • [de] fortviler ham ved sin sendrægtighed
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 117)
  • det er jo netop det forfærdelige, – det fortvilende at tænke på
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 72 1888)
  • disse råker med opskrudd is omkring er fortvilende til at sinke
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 54 1897)