kure
verb
MODERAT BOKMÅLkuret, kuret, kuring 
preteritum
kuret
perfektum partisipp
kuret
verbalsubstantiv
kuring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku:`rə]
ETYMOLOGI
jf. islandsk kúra 'krype, krølle seg sammen', svensk dialekt kura 'sitte stille', tysk kauern, grunnbetydning 'dukke seg; sitte krumbøyd'
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
dukke seg og krype sammen (av kulde, mismot e.l.)
; (melankolsk, trist) sitte, ligge stille og sammenkrøpet
SITATER
-
paa de bladløse grene kurer traurig trost alene
-
hun sidder her og kurer imens de gamle sønner omkring i livet turer
-
det lille nyfødte væsen havde kuret sig til hende, var krøben tættere og tættere ind i hendes arm(Amalie Skram Samlede Værker II 534)
-
[katten] roterer, prøver igjen en gren under seg, trekker opp poten, kurer seg sammen, prøver igjen(klassekampen.no 27.02.2007)
-
julaften, og du ligger og kurer som vanlig