Det Norske Akademis Ordbok

hånlig

hånlig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhånlig
nøytrum
hånlig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hå:`nli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av hån med suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 vanærende
; forsmedelig
SITAT
2 
mest litterært
 som uttrykker, er preget av hån
; hånende
; foraktelig
EKSEMPLER
  • le, smile hånlig
  • hånlig latter
SITATER
  • hånlige ord
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 16)
  • et hånligt smil
     (Henrik Ibsen Catilina 78 1875)
  • [han hadde] hørt en litt haanlig klang i stemmen
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 49 1919)
  • [hun] ser hånligt på ham
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 140 1886)
  • og det tør du sige så hånligt?
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 40 1896)
  • turtelduer! mumlet han haanlig og saa forbi dem
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 135)
  • det var tydelig at foreldrene var oppgitt over dette «nyeste påfunnet», som faren hans hadde kalte det. Men han lot alle hånlige bemerkninger passere
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)