Det Norske Akademis Ordbok

svike

svike 
verb
MODERAT BOKMÅLsvek, sveket, sviking
preteritum
svek
perfektum partisipp
sveket
verbalsubstantiv
sviking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt svíkva, sýkva, svíkja
BETYDNING OG BRUK
1 
være troløs mot
; forråde
; bedra
SITATER
  • I hykler ærefrygt for ham, I vil svige ham, som Judas
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 207 1872)
  • forrådt, forrådt! Bedraget! Sveget!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 240)
  • ved du, det er halsløs dåd, hvis du sviger?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 55)
  • forræderen, som sveg sin ven
     (Jonas Lie Faste Forland 107 1899)
  • vi drakk den bitre kalk. Vi følte oss sveket. Narvik måtte ofres
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
  • det fins en vise om Kalle Petterson, som ble sveket av sin elskede Josefina
     (Agnar Mykle Sangen om den røde rubin 60 1956)
  • Bernt har aldri sveket meg
     (Helene Uri Engel av nylon 88 2003)
2 
bryte, svikte (ed, løfte e.l.)
SITATER
  • svegne ord
     (Henrik Ibsen Digte 135 1875)
  • eden, som du svor og sveg i samme stund
     (Henrik Ibsen Samlede verker XIV 307)
  • overført
     
    høstens gave tidtnok vårens løfter sveg
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 7 1873)
2.1 
unndra seg (plikt, verv e.l.)
SITATER
  • ingen mand tør kaldet svige
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 121)
  • [menn] som svek sit voksne virke
     (Olaf Bull Digte og noveller 50 1916)
  • ikke et øyeblikk vil det falle ham inn å svike familien eller de oppgaver det påhviler ham å utføre
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
3 
skuffe
SITATER
  • han sveg vor tillid
     (Henrik Ibsen Catilina 70 1875)
  • [hun kjente seg] næsten litt sviken
     (Peter Egge Inde i Fjordene 370 1920)
4 
sjelden
 svikte
SITAT
  • alt længe magt og mod mig sveg
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 207)