Det Norske Akademis Ordbok

grunnlegge

grunnlegge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgrunnleggelse
verbalsubstantiv
grunnleggelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd grunn; se også grunnleggelse, grunnleggende
BETYDNING OG BRUK
1 
anlegge
; stifte
; etablere
; grunne
EKSEMPEL
  • grunnlegge et universitet
SITATER
  • grundlægge et slags sjømandshjem
     (Henrik Ibsen Gengangere 97 1881)
  • grundlægge et sandt ægteskab
     (Henrik Ibsen Vildanden 168 1884)
  • [Benito Mussolini] drømte om å grunnlegge et nytt Romerrike
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
2 
legge grunnlaget for
; tufte
SITATER
  • [foreningen] er grundlagt på en så temmelig bred basis
     (Henrik Ibsen De unges forbund 69 1874)
  • grundlægge en karakter i ham
     (Henrik Ibsen De unges forbund 195 1874)
  • [ved å være som du bør] grunlægger [du] dig selv
     (Bjørnstjerne Bjørnson Det ny system 43 1879)