gluff
substantiv
BØYNINGet; gluffet, gluff 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gluffet
ubestemt form flertall
gluff
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gluf:]
ETYMOLOGI
til dialektalt gluffe (verb) 'småhoste, kremte, grynte'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
bjeff
; grynt
SITATER
-
Belzebub [kommer] med brøl og gluf
-
kløgtens ulv med gluf og glam