Det Norske Akademis Ordbok

anskuelse

anskuelse 
substantiv
BØYNINGen; anskuelsen, anskuelser
UTTALE[a´nskuəlsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til anskue; avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 måte å se på noe på
; oppfatning
; mening
SITATER
  • Billing med sine frigjorte anskuelser –!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 105 1882)
  • de moderne anskuelser, som han selv gik og bar paa
     (Alexander L. Kielland Fortuna 65 1884)
  • [hun] har delt mine meninger og billiget alle mine anskuelser
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 21 1886)
  • forskjellen mellem før og nu for mit vedkommende er væsentlig den, at jeg ikke mere har nogen «anskuelse», nogen færdig mening
     (Arne Garborg Mogning og manndom II 278 (1891))
  • den anskuelse, at hr. Craonne simpelthen er en international lommetyv
     (Aftenposten 01.09.1915/4 Stein Riverton)
     | fra kjellerføljetongen «Tindebestigerklubben»
  • min grunnleggende anskuelse er empirisk og konservativ
     (Morten Harry Olsen Naken for leseren, naken for Gud LBK 1997)
2 
filosofi
 det å anskue
; (forestilling fremkalt ved) umiddelbar oppfattelse (av en gjenstand)
 | til forskjell fra allmennbegrep, allmennforestilling