Det Norske Akademis Ordbok

skjele

skjele 
verb
BØYNINGskjelte, skjelt, skjeling
UTTALE[ʃe:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk schelen
BETYDNING OG BRUK
rette øynene på skrå (til siden, opp eller ned)
; se med sideblikk uten å dreie hodet (ofte som uttrykk for stjålent begjær, mistanke, misunnelse e.l.)
 | jf. skotte, skule
EKSEMPEL
  • skjele bort på sidemannen
SITATER
  • Biørnholt skelede hen paa Knut
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 45)
  • skel ej, som nu, med venstre øjet tilhimmels, og det højre vendt mod muldet
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 56)
  • – skal du langt, eller? spør han og skjeler mot sykkelen
     (Tom Henning Dalbak Spinn LBK 2000)
UTTRYKK
skjele til
la seg påvirke, inspirere av andres måter eller løsninger
  • en privat forretningsmann må i hvert fall skjele til sin konkurrent før han forhøyer sine priser
     (VG 16.07.1966/7)
  • dommerne skal skjele til den muslimske Sharia-loven når de dømmer i tvister der muslimer er part i saken
     (Tidens Krav 26.09.2013/2)
(ved synsfeil) ikke kunne se i samme retning med begge øyne
; se slik at bare det ene øyets synsakse er rettet mot den gjenstand som betraktes, mens det andre øyet ser forbi
 | jf. blingse
EKSEMPLER
  • skjele på ett øye
  • skjele på begge øynene