skjele
verb
MODERAT BOKMÅLskjelte, skjelt, skjeling 
preteritum
skjelte
perfektum partisipp
skjelt
verbalsubstantiv
skjeling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃe:`lə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk schelen
BETYDNING OG BRUK
1
rette øynene på skrå (til siden, opp eller ned)
; se med sideblikk uten å dreie hodet (ofte som uttrykk
for stjålent begjær, mistanke, misunnelse e.l.)
EKSEMPEL
-
skjele bort på sidemannen
SITATER
-
Biørnholt skelede hen paa Knut
-
skel ej, som nu, med venstre øjet tilhimmels, og det højre vendt mod muldet
-
– skal du langt, eller? spør han og skjeler mot sykkelen
UTTRYKK
skjele til
la seg påvirke, inspirere av andres måter eller løsninger
-
en privat forretningsmann må i hvert fall skjele til sin konkurrent før han forhøyer sine priser(VG 16.07.1966/7)
-
dommerne skal skjele til den muslimske Sharia-loven når de dømmer i tvister der muslimer er part i saken(Tidens Krav 26.09.2013/2)
2
(ved synsfeil) ikke kunne se i samme retning med begge
øyne
; se slik at bare det ene øyets synsakse er rettet mot den
gjenstand som betraktes, mens det andre øyet ser forbi
| jf. blingse
EKSEMPLER
-
skjele på ett øye
-
skjele på begge øynene