svartne
verb
MODERAT BOKMÅLsvartnet, svartnet, svartning 
preteritum
svartnet
perfektum partisipp
svartnet
verbalsubstantiv
svartning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sva`rtnə]
VARIANTsortne
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
(begynne å) bli svart, mørk
SITATER
-
solen sortnede halvt i det samme
-
det sortner i åser, det hvidner i fjæll
-
vinteren svartnet til
-
hauger av ildmørje som svartnet mere og mere
-
kastevinden øker på, himmelen svartner over dem(Espen Haavardsholm Noveller om ungdom LBK 2002)
2
vise seg i dunkel belysning
; fortone seg svart, mørk, utydelig
SITATER
-
hist sortner en skov af master bag øen
-
stormen svartner
-
ravne fæle sortne skrigende forbi
-
sortnende skorstenspiber
-
mørk granskog speiled i det sortnende fjeldvand
-
fjelddalen svartner, trang, som en grøft
-
svartnende raaker med dyb strøm(Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 295 1904)
-
[det] svartned, som af maur i en maurtue
-
mørket svartnet op som et berg
2.1
med formelt subjekt
bli, fremtre mørk og utydelig (for noen, f.eks. ved svimmelhet,
besvimelse)
SITATER
-
det sortnede for hende
-
det svartner for øinene(H. Meltzer Politinotitser (1874) 8)
-
det svartnet for Jonas. Var han blitt syk?(Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
3
sjelden
gjøre svart
; formørke
SITAT
-
[jeg så] støv, blodigt, sortne de svedige pander