Det Norske Akademis Ordbok

indre

Likt stavede oppslagsord
indre 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i`ndrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av indre (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
indre, innvendig del
 | til forskjell fra ytre
EKSEMPLER
  • jordens, solens indre
  • det indre av Afrika
SITATER
  • i urskovens tause indre
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 56)
  • et aroma, som i plantens indre bor
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 94 1873)
  • den lange reise gjennom Finnmarks indre
     (Tidens Tegn 1934/80/9/3)
  • alt som lå langs stranden måtte berges opp i det indre av øya for ikke å bli tatt av flommen
     (Thor Heyerdahl Kon-Tiki ekspedisjonen 203 1948)
  • her er jeg, Ikaros, som søker sin kloke far Dædalos i labyrintens indre
     (Axel Jensen Ikaros 126 1957)
  • jeg løftet på kjoleskjørtet og fant frem til hennes indre
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
UTTRYKK
to indre og vekk me’n
 (uttrykket viser til at man, når man i parløp på skøyter kommer opp i ryggen på konkurrenten ved utgangen av annen yttersving, har to innersvinger (to indre) foran seg og kan få så stor fart at man går fra konkurrenten og slik vinner løpet)
idrett, i skøyteløp, brukt om det å gå forbi og vinne over en konkurrent
  • – Kjør to indre nå, så er’e vekk me’n! skrek [sekundanten Kjell] Trystad – og slik ble «Kuppern» [dvs. skøyteløperen Knut Johannesen] kvitt makker Juri Mikailov
     (Knut Bjørnsen 100 år på glattisen 90 1992)
  • overført
     
    [Palle ser] fra Ane til [rivalen] King og tilbake igjen … Så snur han på tøffelhælen og marsjerer inn. Glimrende. To indre og vekk me’n
     (Morten Jørgensen Kongen av København 327–373 1997)
  • kameratene dunket Jonas karslig og oppmuntrende i ryggen, ropten neste «Heia!», som om det dreide seg om et skøyteløp, to indre og vekk me’n
     (Jan Kjærstad Oppdageren 101 1999)
2 
litterært
 et menneskes sjeleliv
; sinn
EKSEMPEL
  • en stemme i mitt indre
SITATER
  • mit indre blev heftig bevæget for hans skyld
     (Høys 5,4 eldre oversettelse; 2011: [min kjæreste] fikk magen min til å sitre)
  • derfor dirrer mit indre … som en lyre
     (Jes 16,11)
  • o, kunde vi dog vort indre aabne for alle dem
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 58)
  • mildne smerten i hans indre
     (Henrik Ibsen Catilina 125 1875)
  • stille hver kval, som mit indre fortærte!
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 19)
  • hvor mye han enn ransaker sitt indre, finner han ingen kraft til å gripe inn
     (Knut Faldbakken Ormens år 233 1993)
  • hele tida fulgte [de] livlig med [på samtalen], nesten opphisset i sine indre
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 114 1994)
  • for sitt indre så han for seg sine medsammensvorne
     (Elisabeth Botterli et al. Madonna-gåten LBK 2005)