Det Norske Akademis Ordbok

ubevæpnet

ubevæpnet 
adjektiv
BØYNINGubevæpnede
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av perfektum partisipp av bevæpne
BETYDNING OG BRUK
1 
ikke bevæpnet
; ikke utstyrt med våpen
 | jf. våpenløs
SITATER
  • ubevæpna aktører i en tredjeklasses motstandskamp
     (Dag Solstad Roman 1987 270 1987)
  • debatten i styret [i Politiets Fellesforbund] endte med at 9 stemte for at vi fortsatt skal ha ubevæpnet politi
     (aftenposten.no 12.10.2012)
2 
overført, i fast uttrykk
UTTRYKK
ubevæpnet øye
øye som ikke har kikkert, mikroskop, briller e.l. til hjelp
 | jf. med det blotte øye
  • nu gaar hun atter med ubevæbnet øie
     (Amalie Pettersen Pettersens 139 1911)
     | uten lorgnetter
  • mikroorganismene er små, usynlige for et ubevæpnet øye
     (Verdens Gang 1947/148/4/3)