Det Norske Akademis Ordbok

ubevæpnet

ubevæpnet 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLubevæpnet, ubevæpnede
nøytrum
ubevæpnet
flertall
ubevæpnede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av perfektum partisipp av bevæpne
BETYDNING OG BRUK
1 
ikke bevæpnet
; ikke utstyrt med våpen
 | jf. våpenløs
EKSEMPEL
  • ubevæpnet politi
SITATER
  • ubevæpna aktører i en tredjeklasses motstandskamp
     (Dag Solstad Roman 1987 270 1987)
     | jf. tredjeklasses
  • debatten i styret [i Politiets Fellesforbund] endte med at 9 stemte for at vi fortsatt skal ha ubevæpnet politi
     (aftenposten.no 12.10.2012)
2 
overført
 som mangler passende middel, verktøy, forutsetninger i møte med utfordring e.l.
; som ikke er rustet for en bestemt oppgave e.l.
SITATER
UTTRYKK
ubevæpnet øye
øye som ikke har kikkert, mikroskop, briller e.l. til hjelp
  • nu gaar hun atter med ubevæbnet øie
     (Amalie Pettersen Pettersens 139 1911)
     | uten lorgnetter
  • mikroorganismene er små, usynlige for et ubevæpnet øye
     (Verdens Gang 1947/148/4/3)