blikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; blikket, blikker 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
blikket
ubestemt form flertall
blikker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blik:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
blek lysning eller glans
2
muntlig
blikkstille
; stille sjø
; opphold mellom vindkast, sjøer
SITATER
-
[Kristianiafjorden] ligger i blik fra Færder til Loelven
-
jeg fikk vrikket mig op gjennem kappen igjen i blekket mellom to sjøer
3
dialektalt
blek, hvit flekk på fjellside e.l.
SITAT
-
blaafjeld med hvite blikker av sne