blingse
verb
UTTALE[bli`ŋsə]
ETYMOLOGI
avledet av et verb *blinge, muligens
en parallellform til svensk bliga 'stirre' (jf. norrønt bligja 'stirre'), svensk blingra 'glippe med øynene, blunke' og dansk blingre med samme betydning; jf. dialektalt blenge og svensk blänga
BETYDNING OG BRUK
1
mest muntlig
SITATER
-
«blingse» [sier nordmannen noe mere bestemt] end «skele»
-
hun med klaveret, hun blinksed
1.1
se raskt til siden
EKSEMPEL
-
blingse til noen
2
SITAT
-
jeg blingset med øynene idet døra slamret i
3
muntlig
se feil
SITAT
-
han skjønte at det ikke skyldtes slurv, men at snekkeren i farten simpelthen hadde blingset på desimeteren på meterstokken