aue verb BØYNINGauet, auet, auing preteritum auet perfektum partisipp auet verbalsubstantiv auing UTTALE[æu`ə] ETYMOLOGI avledet av au BETYDNING OG BRUK refleksivt aue seg muntlig si au ; ynke seg EKSEMPEL hun auet seg og ået seg SITAT han auet seg som et barn (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
