Det Norske Akademis Ordbok

blunke

blunke 
verb
BØYNINGblunket, blunket, blunking
UTTALE[blo`ŋkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av blunde, avlydsvariant til blinke
BETYDNING OG BRUK
1 
lukke og åpne øyelokkene raskt
 | jf. blinke
EKSEMPLER
  • når vi blunker, renses øyet
  • blunke nervøst
SITATER
  • Ottar … forandrede ikke en mine, og blunkede ikke engang
     (P.A. Munch (oversetter) Norges Konge-Sagaer I 471 1859)
  • før en kunde blunke, var de reist
     (Ole Edvart Rølvaag Rent guld 231 1932)
     | etter svært kort tid
  • jeg husket prestens urolige, blunkende øyne
     (Bergljot Hobæk Haff Du finner ham aldri 73 1960)
  • Ystmark blunket forvirret
     (Helge Riisøen Taushetsplikt 13 1977)
  • han blunket regnvann ut av øynene
     (Kjersti Scheen Bare en dag 107 1997)
  • [han] stirra meg rett i øynene uten å blunke
     (Per Petterson Ut og stjæle hester 54 2003)
  • tunga tørker i munnen, øynene blunker, beina svikter
     (Tore Renberg Kompani Orheim 246 2005)
  • utenfor ble jeg stående og blunke mot det skarpe dagslyset
     (Stig Sæterbakken Gjennom natten LBK 2011)
  • Tommy blunker hurtig. Det er åpenbart at det foregår mye i hodet hans nå
     (Anne Elvedal Den sorte bruden 204 2021)
UTTRYKK
uten å blunke
overført
 uten å fortrekke en mine
; uten å nøle
  • han godtok tilbudet uten å blunke
  • han [hadde] takket paa madamen sine vegne, uden at blunke
     (Hans E. Kinck Doktor Gabriel Jahr 105 1902)
  • – Han lot faren ligge der og brøle. Uten å blunke lot han gamlen ligge der
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 64 1952)
  • det er fælt å kalle en så verdensberømt havneby for et møkkahøl, men det gjør jeg uten å blunke
     (Jon Michelet Skogsmatrosen 119 2012)
blunke først
 (etter engelsk blink first)
overført
 være den parten som gir seg, bøyer av i en konflikt, spent situasjon, nervekrig
  • hvis der ble flere kriser av Cubatypen, ville den svakeste parten kanskje bli nødt til å blunke først
     (Bergens Tidende 11.04.1983/15)
  • den beste løsningen på spill av typen «hvem blunker først?» er … å unngå dem
     (Victor D. Norman Blue notes 162 2004)
  • verken USA eller Iran ser foreløpig ut til å ville blunke først, og i mellomtiden bruker begge sider harde ord
     (Dagsavisen 21.05.2019/16)
1.1 
lukke og åpne øyelokkene (ofte bare det ene) raskt for å gi et vink, gjøre tegn e.l.
SITATER
  • han blunket bare opmuntrende
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 243 1918)
  • kommer der en forløben spirrevip og bare blunker til dem [damene] – … saa ligger de der
     (Vilhelm Krag Baldevin 131 1925)
  • [de har] rigtig hat munden fuld av fløte og blunket med øiet
     (Gabriel Scott Kilden 30 1918)
  • folk [lo] og blunket til sjeriffen som blunket igjen: Den sjeriffen var alright han!
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 264 1931)
  • de blunker optimistisk til hverandre og skåler
     (Dag Skogheim Café Iris 157 1982)
1.2 
raskt åpne og lukke det ene øyelokket mens man sier noe, for å markere at det man sier ikke er ment alvorlig
SITAT
  • det skal være rene skjorter og rene strømper til hver forestilling. Lotte er streng med det, blunker Beate
     (Aftenposten 26.11.1994/42)
2 
om elektrisk lys
 gå, settes, være vekselvis av og på
 | jf. blinke
SITATER
  • lyset [fra lykten] er sterkt både når det blunker og står konstant på
     (Aftenposten 27.08.1963)
  • [hun] skyndte seg å slå ned komfyren når alt lys begynte å blunke
     (Atle Næss Østre linje 87 1994)
2.1 
om person
 få (elektrisk lys) til å blunke
SITATER
  • først når lokalene på det nærmeste er tomme, blir det blunket med lysene, som en påminnelse til gjestene [om at det er stengetid]
     (Aftenposten 24.12.1952/7/7)
  • han blunket med [bil]lysene
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 32 2014)
3 
dialektalt
 blinke
; glimte
SITAT