Det Norske Akademis Ordbok

hakke

Likt stavede oppslagsord
hakke 
verb
BØYNINGhakket, hakket, hakking
UTTALE[ha`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk hacken, jf. dansk hakke, svensk hacka (av samme opprinnelse); jf. hakke
BETYDNING OG BRUK
slå, hugge gjentatte ganger med en skarp eller spiss gjenstand
EKSEMPLER
  • hakke med kniven i bordet
  • hakke hull på isen
SITATER
  • overført
     
    jeg beder daglig en vis mand inderlig stege, brænde, skjære, slide, hakke og annamme disse forbandede ugreier, som spolerer livet
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 170 (1886))
  • [i Norge] må vi hakke hull i isen hvis vi vil bade i juleferien
     (Tove Nilsen Kreta-døgn 213 2003)
1.1 
ofte i forbindelse med adverbial bestemmelse som angir resultat
 gjøre gjentatte bevegelser i, på noe med en hakke
EKSEMPLER
  • hakke frem, hakke løs noe av jorden
  • gjødselen må hakkes ned
  • jorden må spas og hakkes
SITAT
  • skavlen var saa haard og steil, at det var næsten uraad at faa fotfæste; tilslut maatte jeg hakke mig frem med kniven
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 298 1903)
     | hugge trinn med kniven
1.2 
dele (hugge, skjære) i småbiter under gjentatte bevegelser med en skarp gjenstand
EKSEMPLER
  • hakke einer
  • hakke persille
  • hakket kjøtt
SITATER
  • han havde bare at hakke og hugge sin ved
     (Jonas Lie Gaa paa! 170 1882)
  • [hun] stod og hakket grønnsaker
     (Karl Ove Knausgård Om våren 172 2016)
  • hun hakket løk og gulrøtter til middag
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 109 2016)
  • skyll og tørk persillen og hakk bladene
     (Aicha Bouhlou Aichas salatfantasier 217 2021)
UTTRYKK
hverken til å hakke eller slikke
overført
 ikke til synderlig hjelp
faen hakke meg
ed
  • fanden hakke mig gutten min – og hold kjæften din!
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 127)
  • jeg er faen hakke meg genial!
     (Axel Kielland Farlige hvetebrødsdager 231 1946)
1.2.1 
ofte med ledd som karakteriserer resultat
UTTRYKK
hakke i stykker
 | hakke i tu | hakke i sønder
hakke opp
  • vi [har] bestemt os til at hakke [petroleumsbåten] op
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 11 1897)
hakke smått
hakke opp i små biter
hakke av
hugge av
  • [hun] hakker sin fine rosenhvide lillefinger af
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 191 1886)
  • bøddelen brukte hele niogtyve – 29 – hugg, før hodet var hakket av
     (Jens Bjørneboe Kruttårnet 141 1969)
selge/gå som hakka møkk
muntlig
 | se møkk
1.3 
om fugl
 hugge, støte med nebbet
EKSEMPLER
  • hønsene hakket i en gammel fleskesvor
  • hakke ut øynene på noen
SITAT
  • sin broder hakker da ingen ravn
     (Henrik Ibsen Digte 135 1875)
1.4 
gjøre gjentatte, huggende (resultatløse) bevegelser (ikke nødvendigvis med skarp eller spiss gjenstand)
EKSEMPLER
  • hun satt og hakket og spilte på et piano
  • han kan hakke litt på en skrivemaskin
SITATER
  • jeg hakker mig ør og blind frem paa tasterne
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 94)
  • [kjerringen] stod med næsen sin i en vedkubbe og hakkede
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 182 1879)
UTTRYKK
hakke på (noen/noe)
overført, muntlig
 stadig (og på en pirkete, smålig måte) kritisere (uvesentlige) feil eller mangler (hos noen, ved noe)
; stadig småskjenne på (noen eller noe)
  • Beethoven hakker [Ole Bull] altid paa
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 195)
  • jf.
     
    jeg blir saa kjed af at hakke med ham [Bjørnstjerne Bjørnson] bestandig
     (Arne Garborg Mogning og manndom II 328 (1896))
hakke tenner
gjentagende støte overmunnens og undermunnens tenner mot hverandre fordi man skjelver av kulde
1.5 
håndarbeid
 (rad for rad) hekle maske etter maske fra høyre til venstre i hele arbeidets bredde, beholde alle maskene på nålen og trekke maske etter maske fra venstre til høyre gjennom hver av dem som sitter på nålen, så man til slutt bare har én igjen, og det dannes en tett og jevn flate
SITAT
utføre en hørlig bevegelse ujevnt, i rykk, med plutselige og uregelmessige avbrytelser
EKSEMPLER
  • motoren hakker
  • vi ble stående og hakke i bilkø
2.1 
om person
 tale støtvis, med plutselige avbrytelser og med leting etter ordene
; stamme
SITATER
  • professor Munch … holdt [et foredrag] med en jammerlig, svag og hakkende røst
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 266)
  • da han blev hørt i tysk, hakked han i det
     (Amalie Skram Samlede Værker II 412)
  • frøken Weismanns meget hakkende norsk
     (Lys og Skygge 1908/nr. 8/4 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «I sidste Øieblik»
  • Aasbrand stod og hakket og stammet
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 101 1909)
  • han snakket sint og hakket
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 80 1929)