Det Norske Akademis Ordbok

skyte

skyte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskjøt, skutt, skyting
preteritum
skjøt
perfektum partisipp
skutt
verbalsubstantiv
skyting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃy:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form skyde med norsk -t-, av gammeldansk skiutæ, tilsvarer norrønt skjóta, grunnbetydning 'sette i rask bevegelse', jf. dialektalt skjote; i denne betydningen etter engelsk shoot (a film, photo) 'ta (film)opptak, fotografi; filme'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
skyve, støte, puffe, skubbe (noe) (i en bestemt retning)
1.1 
i faguttrykk
1.1.1 
i adjektivisk presens partisipp
 sjøfart, om eldre forhold, om mast, stang, rundholt
 som kan skyves opp eller ned, ut eller inn (i bøyle, eselhode e.l.)
1.1.2 
typografi, mest i perfektum partisipp
 gjøre avstanden større enn normalt mellom linjer eller bokstaver i sats
1.2 
stikke, strekke, sette (kroppsdel) (frem, ut, i været)
; strekke, reise (hals, rygg, skulder) i været
1.3 
nå sjelden
 kaste, støte fra seg
; skille seg av med
1.4 
muntlig
 injisere narkotika
; sette skudd
2 
slynge
; kaste
; sende
2.1 
lagspill
 med et kraftig spark, kast, slag (prøve å) sende ball, puck av gårde (i, mot mål)
2.2 
sende, slynge av sted (pil, kastevåpen eller kule, prosjektil) med (skyte)våpen
3 
mest intransitivt (ofte fulgt av uttrykk for måte, mål eller treff)
 avfyre skudd (for å treffe noe)
; treffe
4 
ramme (noe(n)) med skudd (som feller, dreper)
; henrette med skudd
4.1 
resultativt
 avgi, avfyre skudd mot og treffe (med en bestemt virkning)
4.1.1 
predikativt, i adjektivisk perfektum partisipp
 overført, muntlig
 utslitt
4.1.2 
predikativt, i adjektivisk perfektum partisipp
 overført, med henspilling på å være truffet av amors piler
 forelsket
4.2 
frembringe, lage (hull, merke, åpning e.l.) ved å treffe med skudd
5 
minere
6 
bevege seg hurtig
; styrte
; fare
6.1 
refleksivt
 med adverb eller preposisjonsfrase
 bevege seg (raskt), fare, pile (fremover, mot et visst mål)
6.2 
stige, dukke (hurtig) (opp, frem)
6.3 
om naturformasjon, vei, land e.l.
 trenge seg
; strekke seg
; stikke (frem, ut, opp)
6.3.1 
transitivt
 sende ut (som forgrening)
6.4 
særlig med preposisjonene opp, ut
 vokse
; gro
6.5 
om plante
 sette skudd
; spire
6.5.1 
også transitivt, om (del av) plante eller annen organisme
 fremdrive, sette, utvikle (nye organiske deler)
7 
fotografere
; filme
1 
skyve, støte, puffe, skubbe (noe) (i en bestemt retning)
EKSEMPLER
  • skyte ut en båt
  • skyte slåen for døren
SITATER
  • jeg skjød baade glas og pibe fra mig
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 501)
  • [katten] vilde skyde gryden over ende
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 172 1879)
  • [hun hadde] en mængde gult haar, der altid skulde skydes fra panden
     (Jonas Lie Den Fremsynte 47 1873)
  • læsejlbommene var skudte ind
     (Jonas Lie Gaa paa! 231 1882)
  • [konsulen] skjød kikkerten sammen igjen
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 7 1882)
  • en bred dobbeltdør, indrettet til at skyde til siderne
     (Henrik Ibsen Vildanden 44 1884)
  • Knut skjød ham lempeligt ind af porten
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 200)
UTTRYKK
skyte fra seg
vise fra seg, slå vrak på
skyte bort
 | kaste til side
skyve, trenge, tvinge (tanke, arbeid e.l. som opptar en) vekk, til side
skyte hen
foreldet
 vise fra seg
; legge vekk
skyte ut
1 
utsette
 | jf. utskyte
  • skyte avgjørelsen ut
  • skatteletten er skutt langt ut i det blå
     (Kåre Willoch Statsminister 101 1990)
2 
særlig jus
 skille ut (av et antall som er større enn man trenger)
; (etter utpeking) la gå ut
  • to av lagrettemedlemmene ble skutt ut
skyte sammen
samle, bringe til veie ved felles bidrag
 | jf. sammenskudd
skyte til
1 
yte som bidrag eller andel
 | jf. tilskudd
  • kommunen må skyte til sin del [av anleggsutgiftene]
     (Oppland Arbeiderblad 05.02.2009/42)
     | sitat fra 1934
2 
ytre i tillegg
; legge til
  • la meg straks skyte til at også de andre solistene bidro til å gjøre [Haydns] Skapelsen til den store opplevelsen
     (Nordlys 30.03.2012/47)
skyte inn
1 
betale inn (beløp) i bank e.l.
; gjøre innskudd
  • svært få ønsket å skyte inn midler i foretaket
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
2 
føye, flette inn (mellom noe, som tilføyelse)
 | jf. innskyte
  • skyte inn en bemerkning
  • det var uråd å få skutt inn annet enn enstavelsesord
     (Axel Jensen Line 22 1959)
skyte seg (inn) imellom
om hendelse e.l.
 komme, falle imellom (andre hendelser e.l.)
  • andre ting hadde skudt sig imellem
     (Gabriel Finne To Damer 84 1891)
skyte opp
nå sjelden
 kveile opp
  • skyte opp et tau
  • du skjød op trossen saa lige over hovedet paa mig. Jeg holdt netop paa endelig at faa en blund!
     (Jonas Lie Rutland 182 1880)
skyte skylden på
skyve, velte skylden (over) på
skyte seg inn under
dekke seg bak
; unnskylde seg med
  • jeg vil ikke skyde mig ind under, at jeg er en anden mands hustru
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 169 1888)
skyte seg bak
dekke seg bak
; skylde på
  • [vi] er enige i det utilstedelige i at en statsråd prøver å skyte seg bak et notat fra en av sine underordnede embetsmenn
     (Stavanger Aftenblad 07.04.1956/4)
  • å skyte seg bak «innkjøringsvansker» holder ikke lengre
     (Finnmark Dagblad 22.04.1983/5)
skyte til vitne
se vitne
skyte hjertet opp i livet
se hjerte
1.1 
i faguttrykk
UTTRYKK
skyte stav
bøkkerfag
 høvle kant på tønnestav med langhøvel
skyte garn
legge kant på fiskegarn med tau
1.1.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
skytende
 sjøfart, om eldre forhold, om mast, stang, rundholt
 som kan skyves opp eller ned, ut eller inn (i bøyle, eselhode e.l.)
EKSEMPEL
  • en skytende toppseilstang
1.1.2 
typografi, mest i perfektum partisipp
 gjøre avstanden større enn normalt mellom linjer eller bokstaver i sats
 | jf. kompress, skytning
EKSEMPLER
  • skutt skrift
  • skutt sats
1.2 
stikke, strekke, sette (kroppsdel) (frem, ut, i været)
; strekke, reise (hals, rygg, skulder) i været
EKSEMPEL
  • skyte brystet frem
SITATER
  • «Skal det ind?» snøvlede redaktøren skydende næsen ivejret
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 541)
  • [han] skjød munden tænksomt frem
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 44)
  • [han] skyter skuldre
     (Hans E. Kinck Mot karneval 34 1915)
  • i jokk på jokk skjøt [hun] brystene sine frem
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 29 2004)
  • stolt skjøt [de] bryst som kamphaner
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 106 2004)
  • leppene er skilt og haka skutt framover
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
  • [hun] trykker inn døråpnerknappen ved å skyte ut hofta
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
UTTRYKK
skyte hals
se hals
skyte rygg
se rygg
skyte bust
se bust
1.3 
nå sjelden
 kaste, støte fra seg
; skille seg av med
EKSEMPEL
UTTRYKK
skyte ham
kaste, skifte ham
 | jf. ham
skyte fisk
dialektalt
 vrake, sortere ut fisk
skyte pusten
se pust
skyte is
se is
1.4 
muntlig
 injisere narkotika
; sette skudd
SITATER
  • King hadde jo også skutt seg noen smeller, men Brian hadde virkelig fått sansen for den dritten
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 213 1987)
     | jf. smell
  • «Æ'kke farlig, jeg skyter ikke, jeg bare røyker.»
     (Morten Jørgensen Kongen av København 120 1997)
2 
slynge
; kaste
; sende
SITATER
  • [lysskinnet] fik vækkeruret som stod der til at skyte blanke glimt
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 115 1919)
  • en svart hund kom som skutt ut av en innkjørsel, løp gneldrende etter bilen
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • [Niels Klim blir] skutt ut i himmelrommet, til ’firmamentet’
     (Lars Roar Langslet Den store ensomme 312 2001)
  • en enkel tåre, som skutt ut av øyet
     (Geir Grothen Her, sa hun LBK 2001)
  • overført
     
    fra disse rommene skytes informasjonen ut i eteren
     (Steffen R.M. Sørum Fundamentalt nå LBK 2002)
UTTRYKK
skyte gand
folkloristikk
 kaste trolldom (på noen) ved gand
; gande
  • omstreifende trollmænd gav sig ut for at være fra Finmarken og forstaa sig paa at skyte gand i mennesker og dyr
     (Kristofer Visted Vor gamle bondekultur 321 1908)
skyte lyn
se lyn
skyte en hvit pinn etter
se hvit
2.1 
lagspill
 med et kraftig spark, kast, slag (prøve å) sende ball, puck av gårde (i, mot mål)
EKSEMPLER
  • skyte på mål
  • skyte ballen i mål
SITATER
  • [han] begynte å skyte ballen mot murveggen, igjen og igjen. Dunk. Dunk. Dunk
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 2 351 2009)
  • noen ganger er det bedre å sentre ut og la en åpen spiller skyte fra halvdistanse
     (Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
2.2 
sende, slynge av sted (pil, kastevåpen eller kule, prosjektil) med (skyte)våpen
EKSEMPLER
  • skyte en pil
  • skyte nødskudd
  • skyte ut en torpedo
SITATER
  • overført
     
    det er som hos øyenlegen der man får en lyspil skutt inn i øyets dunkle regioner
     (Axel Jensen Ikaros 139 1957)
  • det vil jo være vinteren når vi kommer for å skyte opp nyttårsraketter
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 49 1985)
  • skyte tørre erter (eller snarere stålkuler) med blåserør
     (Tor Ulven Avløsning 121 1993)
  • de dyktigste og modigste rytterne red i vill galopp skrått mot ridderne og skjøt en skur av piler mot hestene
     (Thorvald Steen Kamelskyer LBK 2004)
  • folk [dro] ut rundt tolv, samlet seg på torv og i veikryss for å skyte opp raketter og skråle det nye året inn
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 1 61 2009)
UTTRYKK
som skutt ut av en kanon
se kanon
3 
mest intransitivt (ofte fulgt av uttrykk for måte, mål eller treff)
 avfyre skudd (for å treffe noe)
; treffe
EKSEMPLER
  • skyte med pil og bue
  • skyte med skarpt
  • skyte på skive
  • skyte på noe(n)
  • skyte over, under (noe)
SITATER
  • [han] tok bøssen og skaut midt mellem begge øinene
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1931/38/2/1)
  • på siste skyting hadde selv verdensmesteren to bom
     (Fremover 04.02.1963/8)
     | om skiskyting
  • den tid da svensker og nordmenn hadde gjort noe så utrolig som å skyte med skarpt på hverandre
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 37 1964)
  • [han] skyter på blink med salonggevær i fritiden
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • en gal irlender hadde skutt mot henne under en kjøretur i St. James’s Park, heldigvis bare med løskrutt
     (Richard Herrmann Victoria 169 1987)
  • her hadde de fortsatt å skyte på blink. Ekserserplassen var deres folkeuniversitet
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)
UTTRYKK
skyte forbi
1 
ikke treffe målet
2 
foreldet, overført
 ikke ramme med bemerkning
; ta feil
skyte blink
1 
skyte mot blink (og treffe)
 | jf. blink
  • [de tar] fram geværa sine og skyter blink mot noen svarte figurer som står oppstilt i den borterste enden av banen
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • jf.
     
    han skjøt innertier etter innertier
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
2 
overført
 treffe
  • jeg trykker vilkårlig på en knapp. Tenk om jeg skulle skyte blink og at det nettopp var ringeknappen til hennes leilighet
     (Olav Angell Snapshots LBK 1994)
skyte inn
innstille (våpen) ved hjelp av prøveskudd
; innskyte
  • Schei hadde skudt ind sit gevær
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 303 1903)
  • jeg trenger å skyte inn riflen
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)
  • [han hadde] ligget ute på tunet for å skyte inn geværet
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 131 2010)
skyte seg bort
særlig skiskyting
 bomme mange ganger (slik at man går glipp av god plassering)
skyte bom
se bom
skyte over mål(et)
se mål
3.1 
saluttere
EKSEMPEL
  • skyte om morgenen syttende mai
UTTRYKK
skyte inn
innvarsle, innvie ved avfyring av skudd
  • skyte inn det nye året
  • han [skulde] efter bygdens skik skyde julen ind, og saa skeede ulykken – han fik begge hænder afskudt
     (Morgenbladet 05.03.1903/1)
skyte fra hoften
 (jf. engelsk shoot from the hip)
1 
avfyre raskt skudd med håndvåpen direkte etter å ha tatt det ut av hylster som er festet til hoften
  • han skulle … skyte fra hoften slik James Cagney med urealistisk treffsikkerhet hadde gjort i gangsterfilmene på 40-og 50-tallet
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)
2 
ta en rask, spontan avgjørelse
; reagere på impuls
4 
ramme (noe(n)) med skudd (som feller, dreper)
; henrette med skudd
SITATER
  • skyde bjørne
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 18 1877)
  • nu skyder jeg Dem
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 77 1890)
  • skyte fugl ulovlig
     (Johan Borgen Når alt kommer til alt 143 1934)
  • desertører ble som regel skutt omgående
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
  • tre palestiske demonstranter ble skutt og såret av israelsk politi
     (Bergensavisen 29.09.2000/14)
  • mannfolk. Vet ikke engang at damer aldri skyter seg, men tar tabletter
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
  • former for vold … som hatkriminalitet og skyting av sivile
     (Rapport fra 22. juli-kommisjonen 45 2012)
  • tre demonstranter ble skutt av en 17-åring … To av dem døde
     (Aftenposten 29.08.2020/3)
UTTRYKK
skyte seg (selv) i foten
 (jf. engelsk shoot oneself in the foot)
overført
 begå en alvorlig dumhet som går ut over en selv
  • bystyret vil skyte seg selv i foten når det sikter seg inn mot sykehustilbudet til eldre
     (Aftenposten 03.08.1989/4)
  • sosialdemokratiet har en helt fabelaktig evne til å skyte seg selv i foten
     (NTBtekst 24.02.1992)
skyte fisk i en tønne
i sammenligninger
  • det var som å skyte fisk i en tønne
     | en lett oppgave
skyte spurv med kanon(er)
se kanon
skyte for glugg
se glugge
skyte papegøyen
se papegøye
skyte gullfuglen
se gullfugl
4.1 
resultativt
 avgi, avfyre skudd mot og treffe (med en bestemt virkning)
EKSEMPLER
  • skyte et skip i senk
  • skyte sønder og sammen
  • Tell skjøt eplet av sønnens hode
  • skyte av en gren
  • skyte ut en rute
SITATER
  • da … han ved en uventet tilbagekomst fra en foregiven reise fandt den mistænkte mand siddende i sophaen hos sin kone, skjød han ham paa stedet ihjæl
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 487)
  • jeg føler mig som en Napoleon, der blev skudt til krøbling i sitt første feltslag
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 96 1896)
  • [har De] skudt dem ihjæl
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 46 1899)
  • det er nok ikke tale om at vildtet kan bli skutt ut
     (Dagsposten 1931/179/1/1)
     | utryddet ved jakt
  • han kan jo skyte godt, har skutt av seg en finger, friskytter, haha
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 317 1996)
  • Rama legger en siste flammepil på strengen. Og skyter hodet av kjempen
     (Tor Åge Bringsværd Hanuman 67 2000)
  • [han] tok ordentlig sikte og skjøt i filler en pappblink av gamletypen
     (Jon Michelet Aftensang i Alma Ata LBK 2003)
  • en av gutta … skyter seg ut av Sarpsborg fengsel og dreper en fengselsbetjent
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • tyskerne hadde skutt i brann hovedbygningen på gården deres under slaget som sto her
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
UTTRYKK
skyte ned
1 
skyte og treffe slik at det som treffes faller ned
 | jf. nedskyte
  • skyte ned en fugl, et fly
  • først i mars 1944 fikk vi dødsbudskapet. Han ble skutt ned over Den britiske kanal 30/7 1942
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
2 
avlive, drepe (med skytevåpen) på stedet, brutalt, uten videre
 | jf. ned
  • hvorfor skød De mig ikke ned, som De trued med!
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 127 1890)
  • [NN] ble skutt ned og drept på åpen gate
     (Eli Krog Lek med minner 60 1966)
  • høyesterettsadvokaten er rasende og truer med å skyte Johan Borgen rett ned
     (Espen Haavardsholm Øst for Eden 169 2000)
3 
overført
 sette en stopper for
  • samarbeidsprosjektet Alcazar er dødt … KLM [ønsker ikke] å være dem som bryter, men vil overlate til de andre å skyte ned prosjektet
     (Aftenposten 21.11.1993/2)
  • den nye polske utenriksministeren går langt i å skyte ned planene om et amerikansk rakettskjold i Europa
     (Dagbladet 07.01.2008/17)
skyte an
foreldet
 anskyte
  • overført
     
    [han] hadde mørkeblaa brændende øine som skjøt en an paa gaten
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 87 1917)
4.1.1 
predikativt, i adjektivisk perfektum partisipp
 
skutt
 overført, muntlig
 utslitt
EKSEMPEL
  • jeg orker ikke lenger, jeg er helt skutt
4.1.2 
predikativt, i adjektivisk perfektum partisipp
 
skutt
 overført, med henspilling på å være truffet av amors piler
 forelsket
SITATER
4.2 
frembringe, lage (hull, merke, åpning e.l.) ved å treffe med skudd
EKSEMPLER
  • skyte hull i en skive
  • skyte bresje i en mur
5 
minere
EKSEMPLER
  • skyte bort en fjellknaus, en grunne
  • skyte opp en grøft
6 
bevege seg hurtig
; styrte
; fare
SITATER
  • han skjød ned som en falk paa sit rov
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 250)
  • med to, tre lange, raske skridt skjøt han forbi hende
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 43)
  • der skyter [hummeren] frem som en kugle
     (Gabriel Scott Kilden 164 1918)
  • Hennings skygge skjøt blåsvart ut bak ham
     (Johan Falkberget Christianus Sextus I 88 1938)
  • naar hun ikke holdt sine tanker fast i viljens grep, skjøt billeder og tanker gjennem hugen hendes
     (Sigrid Undset Husfrue 465 1921)
  • alt i september kunne Hitler se på militærkartene at Armé Sør skjøt som en kile fram mot Don
     (Karsten Alnæs Sabina 22 1994)
  • Bobbys venstre arm skjøt inn og ut, fulgt opp med tunge høyre svingslag og uppercuts
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
  • to kraftige billykter skyter ut av mørket bak meg
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)
UTTRYKK
skyte fart
(begynne å) gjøre (god) fart
; sette fart
  • issmeltningen skjød en forbausende fart
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 204 1903)
  • otringen skjøt svær fart
     (Bernt Lie Mot Overmagt 3 1907)
  • så dukket han rett ned, kroket seg, skjøt fart og svømte mot henne
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
  • jeg [tok] tak i rattet og dreide det så den gamle Citroënen la seg over og skjøt fart mot den gråhvite sanden
     (Rune Christiansen Intimiteten LBK 2003)
6.1 
refleksivt
 
skyte seg
 med adverb eller preposisjonsfrase
 bevege seg (raskt), fare, pile (fremover, mot et visst mål)
EKSEMPEL
  • båten skjøt seg godt frem i vannet
SITAT
  • en maar kløv lydløst opover en trælæg og skjøt sig paa en tiur
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 5 1919)
6.2 
stige, dukke (hurtig) (opp, frem)
SITATER
  • Asathors hjelm med staalblank tap af mulmet neppe sig skyder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 326)
     | trenger, lyser frem av
  • et håb skyder op i ham
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 180 1879)
  • Madeleine skjød frem overalt
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 342)
     | dukket frem for hans tanke
  • blodet skyder hende langsomt op i ansigtet
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 3 1904)
  • jeg kan se stråler i luften og ild som skyter opp der strålene treffer. Jeg hører skritt bak meg. Skritt og bulder
     (Gert Nygårdshaug Himmelblomsttreets muligheter 419 1995)
6.3 
om naturformasjon, vei, land e.l.
 trenge seg
; strekke seg
; stikke (frem, ut, opp)
EKSEMPEL
  • et nes skyter ut i sjøen
SITATER
  • refleksivt
     
    jeg [så] elven … skyde sig gjennem den kjære bred
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 3)
  • [sandører] skjød en fire, fem kvartmil ud i sjøen
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 388 1903)
     | stakk
  • her ved Sørlandets kyst, … skjød langs strandene frem, disse mange smaa hjem, der blev Arendals by
     (Agderposten 21.03.1916/1)
     | fra Emil Rummelhoffs Sang til Arendal, senere kjent som Arendalssangen
  • veien skjøt smaabakket indover lange moer
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 97 1930)
  • [øya] skjøt opp som et klipperev og ble sjelden dekket av vannmassene
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
6.3.1 
transitivt
 sende ut (som forgrening)
EKSEMPEL
  • fjorden skyter en arm langt inn i landet
6.4 
særlig med preposisjonene opp, ut
 vokse
; gro
EKSEMPEL
  • bladene skyter ut
SITATER
  • den ældste [gutt] rask i vejret skjød
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 45)
     | vokste i høyden
  • her skyder giftig tankegrøde
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 74)
  • den lille graa muldhaug, hvor ugræs og straa skjøt op
     (Sigrid Undset Jenny 327 1911)
  • et kors kan gro i ørkensand og skyte op av sne
     (Arnulf Øverland Brød og vin 100 1924)
  • kålhoder skjøt opp i vår bakhage
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 329 1989)
  • kjerkene [har] skutt opp av Afrikas jord som sopp en regnfull høstdag
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 255 1989)
  • i sivet som straks skyter opp på grunt og stillestående vann, trivdes pestfluene
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 327 1997)
  • håret som mørknet, hakedunene som skjøt frem, ansiktstrekkene som svulmet, … stemmen som runget dypere
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
  • han var blitt en stengel av en unggutt; hadde skutt såpass i været at du kunne bli stiv i nakken av å bli stående for lenge og prate med ham
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)
6.5 
om plante
 sette skudd
; spire
SITAT
  • havren hadde endnu ikke skutt
     (Johan Bojer Samlede verker I 55)
6.5.1 
også transitivt, om (del av) plante eller annen organisme
 fremdrive, sette, utvikle (nye organiske deler)
 | jf. knoppskyte
EKSEMPLER
  • skyte grener
  • skyte knopper
  • skyte nye, friske skudd
SITAT
  • spøkefullt
     
    [skal] familien virkelig skyde en knop ind i næste generation
     (Jonas Lie Faste Forland 136 1899)
UTTRYKK
skyte vekst
begynne å vokse, utvikle seg
  • industrien skjøt vekst
  • alt, hvad han rummer af ædle spirer vil jeg bruge til at skyde vækst
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 48 1895)
  • det livnar i lunder så du omtrent kan se alt det grønne skyte vekst
     (Moss Avis 02.04.2014/13)
skyte blærer
sjelden, om stoff, væske
 danne blærer (f.eks. under gjæring, ved pisking eller oppvarming)
skyte blomster
se blomst
skyte rot
se rot
7 
fotografere
; filme
SITATER
  • ministeren leser op en adresse og pressefotografene skyter på blink
     (Aftenposten 05.07.1933/4)
  • en del av scenene [i filmen] skal spilles inn på Hankø men storparten av eksteriørene blir «skutt» i Oslo
     (Dagbladet 1960/2/3/3)
  • han nettopp hadde skutt den siste filmen på locations i London og Rotterdam
     (Odd Klippenvåg Et virkelig liv 47 1991)