Det Norske Akademis Ordbok

kanon

Likt stavede oppslagsord
kanon 
substantiv
BØYNINGen; kanonen, kanoner
UTTALE[ka:´nån]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via senlatin canon, fra gresk kanon 'rett stang; rettesnor, regel'; jf. kanon
BETYDNING OG BRUK
fortegnelse (over skrifter, regler eller annet) som regnes som fullstendig, tilstrekkelig eller ekte
særlig religion
 regel
; forskrift
2.1 
om katolske forhold
 kirkelig rettsregel eller forskrift, f.eks. kirkemøtebeslutning
teologi
 (fellesbetegnelse for) den samling av skrifter som kirken anser som autoritative
 | til forskjell fra apokryf, pseudepigraf
SITATER
  • vi [i Bibelselskapet kan] ikke si at vi er ferdige [med bibeloversettelsesarbeidet] før Den katolske kirke også har sine kanon komplett både på bokmål og nynorsk
     (Vårt Land 19.10.2011/20)
  • arbeidet med kanon (utvalget av Bibelens bøker)
     (Dagen 03.12.2013/10)
3.1 
den katolske kirkes offisielle fortegnelse over helgener
 | jf. kanonisere
især litteraturvitenskap, kunst, musikk
 utvalg av verker som (innenfor en kulturkrets) regnes som særlig verdifulle
SITAT
  • i fremtiden vil vår litterære kanon kanskje være en annen enn den vi har i dag
     (Morgenbladet 04.04.2014/30)
musikk
 musikkstykke hvor melodien i sin helhet imiteres av de andre stemmene etter hvert
; kjedesang
; slik satsteknikk
SITATER
  • en tre-stemmig kanon på melodien «Jakob, Jakob, sover du»
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 117 1923)
  • en av sangene ble … framført tostemt – i kanon
     (Gjengangeren 15.02.2019/9)
  • spøkefullt
     
    hun har to unger på slep som synger klagesanger i kanon om hvorvidt det er langt igjen
     (aftenposteninnsikt.no 04.04.2019)