pinn
substantiv
UTTALE[pin:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet, unntatt i faste uttrykk
og som sisteledd i sammensetninger
SITAT
-
papegøien vaagnede paa sin pind
UTTRYKK
skyte en hvit pinn etter
(uttrykket viser til gammel overtro som sa at en hvit
pinne som man kastet etter noe kunne få det til å forsvinne, hindre
det i å komme tilbake)
oppgi noe som tapt for alltid
; oppgi håpet om noe
-
det landstedet kan vi skyte en hvit pinn etter
-
det er vel nok å være lokkefugl, men så kan en også skyte en hvit pinn efter prisepengene
-
luksusmannen kan vi skyte en hvit pinn efter
slå en hvit pinn etter
sjelden
-
saa kunde du ha slaat en hvid pinde efter baade madam Salvesen og gaarden hendes og skillingerne og sluppen og hele herligheden
sette en pinn for
(grunnbetydning 'sette en pinne i dørkrampen
for å holde døren lukket')
overført
sette bom for
; sette en stopper for
; hindre
-
jeg må få en pind for det uvæsen sat!
-
for denne gang sætter skjæbnen en pind for vor plan
-
vi satte en pind for hans carriere
-
sætte pind for Per Prinz sin næse
(bli) en pinn til noens likkiste
(opprinnelig brukt om en av de trenaglene som i eldre
tid ble brukt til å slå kisten igjen med)
1
(bli) en medvirkende årsak til noens død
; bidra til å ta livet av noen før tiden
-
hver sigarett du tar, er en pinn i din likkiste
-
Tammany Hall … fandt pludselig en ny pind til sin likkiste
2
overført
bli en medvirkende årsak til noens fall
2
nedsettende, som sisteledd i sammensetninger
menneske som er tørt, tynt, innskrumpet eller smålig,
ynkelig
EKSEMPEL
-
frossenpinn, gjerrigpinn, gnierpinn, tørrpinn, vissenpinn