Det Norske Akademis Ordbok

skyting

skyting 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skytingen, skytinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skytingen
ubestemt form flertall
skytinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃy:`tiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til skyte, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å skyte(s), fyre av skudd
SITATER
  • på siste skyting hadde selv verdensmesteren to bom
     (Fremover 04.02.1963/8)
     | om skiskyting
  • former for vold … som hatkriminalitet og skyting av sivile
     (Rapport fra 22. juli-kommisjonen 45 2012)
  • ved fredsslutningen ble han [dvs. Vidkun Quisling] arrestert, dømt til døden og, den 24. oktober 1945, henrettet ved skyting foran Akershus festnings gamle murer
     (Stein Ringen Fortellingen om Skandinavia 398 2024)
1.1 
idrett, som gren og særlig som annetledd i sammensetninger
 | jf. bueskyting, pistolskyting, skiskyting
SITAT
  • det militære norske skytterlandslaget opplevde det reneste medaljeraset under nordisk mesterskap i skyting i Lahti
     (Forsvarets Forum 1990/nr. 14–15/6)
2 
hendelse, situasjon, episode hvor det er avfyrt skudd
SITATER
  • etter skytingen i forbindelse med Pride-feiringen i Oslo i 2022 gjennomførte politiet en spørreundersøkelse hvor kun 37 prosent svarte at de hadde høy tillit til at politiet ivaretar behovene til LHBTQI+-befolkningen
     (Nå er det alvor. Rustet for en usikker fremtid 361 2023)
     | jf. lhbt
  • nesten daglig har vi hørt om drap, bomber, skytinger og bilbranner i nyhetene fra Sverige
     (Abid Raja Vår ære og vår frykt 157 2024)