Det Norske Akademis Ordbok

gullfugl

gullfugl 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
i eventyr
 fugl med gullfjær
SITAT
  • jf. tittelen på bildet
     
    Gullfuglene
     (Gerhard Munthe 1895)
2 
overført
 velstående person (som er et godt parti)
SITATER
  • ironisk
     
    frem med manden med de femti øre! – lad os faa se paa guldfuglen!
     (Alexander L. Kielland Jacob 6 1891)
  • en ny guldfugl og udsét arving til gamle Joel
     (Jonas Lie Faste Forland 13 1899)
UTTRYKK
skyte gullfuglen
1 
oppnå giftermål med en velstående person, ofte en arving til en formue
 | jf. skyte papegøyen
  • jf.
     
    at [Charlie Chaplins ekskone] har tænkt at ribbe en ny guldfugl er utvilsomt
     (A-magasinet 10.03.1927/19)
  • er det virkelig så at ingeniør Walther har skutt gullfuglen?
     (Sigrid Boo Alle tenker på sig 143 1934)
  • den som en gang får sette ringen på hennes hånd, har vel skutt gullfuglen?
     (Tove Nilsen Skyskraperengler 164 1982)
     | om vakker kvinne
  • han har ikke noe imot å skyte gullfuglen, nei, langt derifra, men noen ren spekulant er han heller ikke
     (Bergljot Hobæk Haff Skammen 29 1996)
2 
gjøre et varp
; komme heldig ut av noe
  • i Hansa mixture har vi skutt «Gullfuglen». Den er fyldig og frisk nok til å smake i friluft og har likevel en mild og rik aroma
     (Bergens Tidende 03.09.1936/4)
  • jf.
     
    [forlegger] Abraham hadde øynet muligheten for å fange en ny norsk gullfugl og slått frempå om ikke Svendsen ville skrive en tredje symfoni
     (Finn Benestad og Dag Schjelderup-Ebbe Johan Svendsen 170 1990)
  • [boktrykkeren] skjøt gullfuglen da han fikk [oppdraget]
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 51 1997)
3 
overført
 svært verdifull person
SITAT
  • en så sjelden fugl [som en kulturpolitiker på et forfatterseminar], den rene gullfugl, måtte behandles nennsomt. Ikke et bebreidelsens ord om politikerskyld og unnlatelsessynder
     (Ebba Haslund Det piper fra hornet på veggen 67 1998)